Lucrezia Borgia

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Dette bildet av Bartolomeo Veneto, kalt Die Kurtisane (i Städelsches Kunstinstitut i Frankfurt am Main) er muligens et portrett av Lucrezia Borgia

Lucrezia Borgia (født 18. april 1480 i Roma, død 24. juni 1519) var en italiensk fyrstinne. Hun var datter av Rodrigo Borgia, den senerer pave Alexander VI, og søster til Cesare Borgia. Tre ganger giftet hennes far henne bort i maktpolitiske øyemed.

Det første ekteskapet ble inngått da hun bare var tretten år, med Giovanni Sforza. Fire år etter fikk faren dette ekteskapet erklært ugyldig på grunn av angivelig impotens (det synes imidlertid åpenbart at ekteskapet var blitt fullbyrdet). Giovanni Sforza hevdet etterpå at ekteskapet bare var blitt oppløst slik at paven og Cesare Borgia skulle kunne begå blodskam med Lucrezia (en påstand som nok er likeså urimelig som at ektemannen skulle ha vært impotent).

Lucrezias annen ektemann var en nevø av kongen av Napoli, men han ble myrdet i 1500, etter alt å dømme på befaling av Cesare.

Den 2. februar 1502 giftet Lucrezia seg med Alfonso I d'Este, som i 1505 ble hertug av Ferrara, Modena og Reggio. Ved hoffet i Ferrara samlet Lucrezia mange av tidens mest fremstående kunstnere, forfattere og lærde rundt seg.

Lucrezia fremstilles gjerne som en femme fatale, men etter alt å dømme var hun selv bare et offer for farens og brorens intriger. Etter at de døde i hhv. 1503 og 1507 forløp det gjenstående av hennes liv i roligere baner.

Hun fikk syv eller åtte barn.

  1. Giovanni Borgia (1498-1548), antatt å være sønn av Lucrezia og Perotto Calderon
  2. En dødfødt datter 5. september 1507.
  3. Ercole II d'Este (1508–1559).
  4. Ippolito II d'Este (1509–1572), kardinal.
  5. Alessandro d'Este (født april 1514, død 10. juli 1516).
  6. Eleonora d'Este (født 3. juli 1515, død 15. juli 1575), nonne.
  7. Francesco d'Este (født 1. november 1516, død 22. februar 1578).
  8. En dødfødt datter 21. juni 1519.