Lu Dingyi

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Lu Dingyi (kinesisk: 陆定一; pinyin: Lù Dìngyī; født 9. juni 1906 i Wuxi i Jiangsu i Kina, død 9. mai 1996) var en kinesisk kommunistisk politiker og karismatisk lederskikkelse.

Levned [rediger]

Han ble utdannet ved Jiaotong-universitetet i Shanghai.

Han var en støttespiller for Mao Zedong helt fra tidlig av, og var med på Den lange marsjen. Han ble Maos våpendrager under Beriktigelseskampanjen i Yan'an i 1940-årene. Senere ble han Folkerepublikken Kinas propagandaminister, og var den som i 1956 fremførte de ord som innledet Maos kampanje La hundre blomster blomstre:

«La hundre blomster blomstre, og hundre skoleretninger kappes».

Lu Dingyi var medlem av Sentralkomiteen for Det kinesiske kommunistparti fra 1956 til 1969, og også stedfortredende statsminister, ble arrestert i 1968 under Kulturrevolusjonen og utrensket. Resten av Maos liv måtte han tilbringe i fengsel.

Senere ble han rehabilitert ved å bli gitt nye ledende poster i Partiet fra 1978.

Lu Dingyis tanker offentliggjort post mortem [rediger]

Over i april 2007 ti år etter hans død frigav kommunistpartiets ledere pro-demokratiske refleksjoner som Lu Dingyi hadde gjort seg mot slutten av sitt liv. Refleksjonene var blitt nedtegnet av hans sønn Lu De i 1990-årene, og ble offentliggjort i partitidsskriftet Yanhuang Chunqiu.

Lu Dingyi mente ifølge nedtegnelsene at Partiet burde gå inn for frihet og demokrati fordi intellektuelle var tilhengere av slike tanker, og Partiet trenger de intellektuelles oppslutning. Han mente at kunstnere og forskere burde innrømmes betydelig rom til å uttrykke seg selv som de selv ville, så lenge de ikke utfordret kommunistpartiets lederrolle. Han mente også at Partiet måtte bevege seg i retning av en form for åpne valg. «Hvis vi skal ha demokrati, er valg det viktigste».

Han mente også at Partiet ikke kunne opptre «både som aktør og dommer» når det gjaldt korrupsjon. Den dømmende oppgaven tilkommer offentligheten, dette er «et grunnleggende trekk ved demokratiet».[1]

Fotnote [rediger]