Liberté, égalité, fraternité
Liberté, égalité, fraternité ([li.bər.te, e.ga.li.te, fra.ter.ni.te], fransk for «frihet, likhet, brorskap») [1] er nasjonalt motto for Frankrike og Haiti. Det er en kortere variant av Liberté, égalité, fraternité, ou la mort!, («Frihet, likhet, brorskap eller døden!»), slagordet for den franske revolusjonen i 1789.[2] Henvisningen til «døden» ble fjernet da det i for stor grad ble assosiert med skrekkveldet under revolusjonen.
Mottoet er blant annet gjengitt på de franske euro-myntene. De tre ordene blir tidvis forbundet med de tre fargene i trikoloren, det franske nasjonalflagget, men det finnes ikke noen egentlig sammenheng mellom dem.
«Frihet, likhet, brorskap» har også vært slagord i arbeiderbevegelsen og andre politiske massebevegelser i mange land.
Mottoet er eksempel på hendiatris (fra gresk ἓν διὰ τριῶν, hèn dià triôn, «ett gjennom tre»), en talemåte som uttrykker en idé med tre ord.[3]
Opprinnelse
[rediger | rediger kilde]
Selv om mottoet går tilbake til den franske revolusjonen, var det den gangen bare ett av mange, og det ble ikke instituert før den tredje republikk på slutten av 1800-tallet.[4] Diskusjonen om ordene og rekkefølgen av dem begynte likevel allerede under revolusjonen.
Den første som uttrykte mottoet, kan ha vært Maximilien Robespierre (1758–1794) i talen Discours sur l'organisation des gardes nationales («Om organiseringen av nasjonalgarden») 5. desember 1790, i artikkel XVI. Bruken spredte seg snart til hele Frankrike:
På uniformene deres er disse ordene gravert: DET FRANSKE FOLK, og nedenfor: FRIHET, LIKHET, BRORSKAP. De samme ordene står skrevet på flagg med de tre fargene til vår nasjon.
Også Antoine-François Momoro (1756–1794) har blitt tilskrevet æren for mottoet. Han var trykker i Paris og tilhørte hébertistene, en radikal, revolusjonær gruppe tilknyttet Jacques René Hébert,[6][7] Da utenlandsk invasjon og føderalistisk opprør truet i 1793, ble ordene endret til Unité, Indivisibilité de la République; Liberté, Egalité, Fraternité ou la mort («Enhet, republikkens udelelighet; frihet, likhet, broderskap eller døden»). I en resolusjon foreslått av Pariskommunen, der Momoro var medlem, ble det i hans tillegg section du Théâtre-Français 29. juni 1793 bestemt at dette skulle stå som innskrift på husfasadene i Paris. Dette ble også tatt i bruk av innbyggerne i andre franske byer.
I 1837 hevdet imidlertid filosofen Pierre Leroux at mottoet hadde et anonymt, folkelig opphav.[4]
Historikeren Mona Ozouf understreker at liberté og égalité inngikk i mottoer på 1700-tallet, men ikke alltid sammen med fraternité. Isteden kunne en bruke begreper som amitié («vennskap»), charité («nestekjærlighet») og union («forbund»).[4]
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ a b «Liberty, Égalité, Fraternité» Arkivert 18. oktober 2014 hos Wayback Machine.. Den franske ambassade i USA.
- ^ Liberté, Egalité, Fraternité, Elysee.fr
- ^ Howard, Gregory T. (2010): Dictionary of Rhetorical Terms, Xlibris, s. 115
- ^ a b c d Ozouf, Mona (1997): «Liberté, égalité, fraternité stands for peace country and war» i Nora, Pierre: Lieux de Mémoire, tome III, Quarto Gallimard, s. 4353–4389 (finnes i en forkortet oversettelse til engelsk, Realms of Memory, Columbia University Press, 1996–98).
- ^ Robespierre, Maximilien (1950): Oeuvres de Maximilien Robespierre. Tome VI. Presses Universitaires de France. s. 643.
- ^ Latham, Edward (1906): Famous Sayings and Their Authors. London: Swan Sonnenschein. OCLC 4697187. s. 147
- ^ e Barante, Amable Guillaume P. Brugière (1851): Histoire de la Convention nationale. Langlois & Leclercq. s. 322.
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- (en) Liberté, Égalité, Fraternité – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
