Leikanger prestegjeld

Leikanger kirke fotografert av Anders Beer Wilse i 1936.

Leikanger gamle prestegård på Bygdøy i Oslo oppført av sogneprest Gerhard Geelmuyden i 1752. I 1911 ble huset revet og flyttet til Norsk Folkemuseum.

Foto: Lars Roede

Erik Nordal, sogneprest fra 1618 til 1658, malt av Elias Figenschou i 1641. Nordal er stamfar til slekten Leganger.

Jens Bugge, sogneprest fra 1658 til 1684, og ektefellen Christine Dorothea Skjelderup malt av Elias Figenschou i 1661.

Jakob Liv Rosted Sverdrup, sogneprest i Leikanger 1878–1884, senere stortingsrepresentant og statsråd.

Leikanger prestegjeld var et prestegjeld tilhørende Indre Sogn prosti. Det omfattet sogn i Leikanger kommune i Sogn og Fjordane fylke, og hovedkirken var Leikanger kirke.

Leikangers kirkesogn er nå en del av Sogndal kirkelige fellesråd, og underlagt Sogn prosti i Bjørgvin bispedømme i Den norske kirke.

Historikk

Leikvangir sókn (norrønt) har sin opprinnelse fra kristningen av landet. Leikanger prestegjeld går tilbake til førreformatorisk tid, da det var behov for å tilpasse den kirkelige inndelingen til folketallet og bosetningsmønsteret etter Svartedauden, og besto fra denne tiden av hovedsognet Leikanger med Fresvik, Feios, Tjugum, Fjærland og Vangsnes annekssogn.

Leganger prestegjeld dannet grunnlaget for Leganger formannskapsdistrikt, som ble opprettet i 1837.

Ved kgl.res. av 1. mars 1849 ble det vidløftige Leikanger prestegjeld delt ved at Tjugum, Vangsnes, og Fjærland sogn skilt ut fra og lagt til det nye Balestrand prestegjeld, og fra 1. august 1999 ble Feios og Fresvik overført til Vik prestegjeld.

Fra 2004 ble prestegjeldene som administrativ enhet faset ut av Den norske kirke, og fra 2012 gikk de også ut av lovverket.

Kirkesogn

Prestegjeldet hadde ved sin avvikling følgende sogn og kirker:

• Leikanger

Prester

Leikanger har hatt 29 prester etter reformasjonen. Den som har sittet lengst er Jens Engelsøn, som var prest fra 1565 til 1607 (42 år), deretter kommer Erik Iversen Nordal, stamfar til slekten Leganger, som satt i 40 år, fra 1618 til 1658. Den med kortest tid er Hans Arctander, som var prest fra 1617 til 1618.

Prester før 1536

Jon Røg var den siste katolske og første lutherske presten i Leikanger. Han innehadde embedet fra 1522 til 1552. Man kjenner ikke til andre prester i prestegjeldet før reformasjonen i Norge, utenom en Hr. Otto.

Prester 1537–1848

• Jon Røg 1522–1552
• Erik Loss 1550–1565
• Jens Engelsøn 1565–1607
• Hans Kruse 1607–1617
• Hans Nilsen Arctander 1617–1618
• Erik Iversen Nordal 1618–1658
• Jens Bugge 1658–1684
• Samuel Bugge 1685–1718
• Iver Iversen Leganger 1719–1750
• Gerhard Geelmuyden 1750–1764
• Ole Bernhoft Friis 1764–1782
• Nils Frantzsøn Wolff 1783–1789
• Anders Daae 1789–1819
• Niels Norman 1816–1822
• Peter Johan Norman 1823–1839
• Søren Wilhelm Thorne 1840–1848

Listen med årstallene er i hovedsak fra Leikanger kyrkje: frå mellomalderen til idag side 135. Det samme gjelder listene nedenfor.

Prester 1849–1999

Da Leikanger prestegjeld ble delt i 1849 ble sognene Vangsnes, Tjugum og Fjærland skilt ut som Balestrand prestegjeld. Dette skjedde på skiftet etter Søren Wilhelm Thorne, slik at den nye presten ble sogneprest i Leikanger, og kapellan Harald Ulrik Sverdrup ble sogneprest i Balestrand.

• Johan David Haslund 1849–1869
• Iver Olaus Widerøe 1870–1878
• Jakob Liv Rosted Sverdrup 1878–1884
• Jakob Walnum 1884–1896
• Fredrik Vilhelm Bull–Hansen 1897–1923
• Sverre Daae 1923–1960
• Einar Bjorvand 1960–1965
• Oddmund Hjermann 1965–1975
• Bjarne Imenes 1975–1985
• Einar Hansen 1986–1988
• Tore Wigen 1989–1990
• Kjell Sæter 1991–2004 (2007)

Feios og Fresvik sogn ble overført til Vik prestegjeld 1. august 1999. Etter dette var Leikanger prestegjeld identisk med Leikanger sogn, frem til ordningen med prestegjeld ble avskaffet i 2004.

Kapellaner

Om Nils Hansen Clod som var Personelle Kapellan hos Erik Nordal heter det: Nils Hansen Clod Blev ved Kapitlets Dom af 5 Marts 1629 afsat fra sit Embede som pers. Kapellan i Leikanger hos Erik Iverssøn Nordal paa Grund af Overfald med dragen Kniv og Bøsse paa sin Sognepræst og andre grove Forseelser. Erholdt 27 Juli s. A. Opreisning ved Kongebrev, saa at han kunde kaldes hvorsomhelst til Præst. Blev snart derefter Sognepræst til Røken ; allerede 1634 søgte Menigheden at blive dette «sælsomme og urolige Menneske» kvit. (Engang holdt han Gudstjeneste om Lørdagen for om Søndagen at kunne over være et Bryllup i Lier.) Dømt fra sit Embede af Kapitlet, fik han atter Op reisning under 18 Okt. 1636 – Bergens Stifts Biskoper og Præster efter Reformationen : biografiske Efterretninger

Sogneprestene i prestegjeldet holdt seg med kapellaner fra Erik Nordals tid. I begynnelsen var det snakk om personellkapellaner, som de lønnet selv. Blant kapellanene er navnene Bugge, Leganger og Daae gjengangere. Noen av dem ble senere sogneprester i Leikanger eller naboprestegjeldene. En av dem var Ludvig Daae, som senere ble prest og kirkeeier i Lindås. En annen var Jørgen Johan Ibsen (1724–1801), personellkapellan 1754–1761 og bror til Henrik Ibsens tippoldefar.

Leikanger Residerende Kapellani

Leikanger Residerende Kapellani ble opprettet i 1742. Stillingen som residerende kapellan ble fjernet da prestegjeldet ble delt i 1849.

• Jakob Jersin 1764–1775
• Magnus Wigeboe 1776–1785
• Anders Daae 1785–1789
• Casper Junghans 1789–1793
• Johan Peter Cappelen 1793–1796
• Leonard Irgens 1796–1797
• Hans Rasmus Astrup 1797–1805
• Niels Andreas Boserup 1805–1814
• Ludvig Daae 1814–1823
• Ledig grunnet mangel på søkere 1823–1829
• Fredrik Geelmuyden 1829–1835
• Truls K. Koch 1835–1839
• Jacob Andreas Lindeman 1839–1844
• Harald Ulrik Sverdrup 1845–1849

Litteratur

• Eggum, Terje (1952-) (1999). Leikanger kyrkje: frå mellomalderen til idag. Leikanger: Skald. ISBN 8279590099.