Vangsnes stavkirke
| Vangsnes stavkirke | |||
|---|---|---|---|
 «Église de Vangsnaes» | |||
| Område | Vik kommune Vestland | ||
| Plassering | Vangsnes[1] Sogn | ||
| Beliggenhet | |||
 Vangsnes stavkirke 61°10′11″N 6°38′29″Ø | |||
| Vangsnes stavkirke på Commons | |||
Vangsnes stavkirke var en stavkirke som ble reist på gården Vangsnes (opprinnelig gnr. 72, nå 97), på et nes med samme navn som stikker ut i Sognefjorden, i Vik i Sogn. Ei stavkirke ble revet på gården i 1861 og nye Vangsnes kirke reist på samme tuften. En utskåret portalplanke fra stavkirken er bevart på Bergens museum og blir gjerne datert til cirka 1125–1150,[2] men det finnes ingen referanser til at kirken ble reist da. Den første skriftlige kilden som omtaler kirken, er imidlertid fra før 1340.[2]
Historikk[rediger | rediger kilde]
Vangsnes stavkirke var en enkel, enskipet stavkirke. Fritz von Dardel (1817–1901) var en sveitsisk-svensk karikaturtegner, kunstmaler og offiser som hadde karriere som tegner ved det svenske hoffet parallelt med en militær karriere. Hans tegning av stavkirken på Vangsneset viser ei kirke med vesttårn, sørvendt våpenhus og sakristi på østveggen. Det er mulig tegningen er gjort etter en enklere strektegning han lagde på en reise til Norge i 1856. Bare to år tidligere hadde Georg Bull målt opp kirken og fem år senere gikk den tapt, da den ble revet til fordel for en ny kirke på plassen.
Rundt cirka år 1600 lå Vangsnes som anneks til hovedkirken på Leikanger. Under en befaring i 1686 ble det notert at stavkirken var en liten stavbygning, skipet var 13 alen langt og 9½ alen bredt, mens koret var 6 alen i kvadrat.[3] Kirken hadde da svalgang på tre sider, våpenhus og tårn «paa Kirchen».[2] I 1709-notatene om kirka står det blant annet at det var en liten stavbygning, med et lite tårn bygd opp fra grunnen av, og at kirka var velholdt både utvendig og innvendig.[4] Ifølge en befaring ved kirka i 1721 var den «en gammel stavkirke med taarn fra grunden, saa og en svale paa søndre side og et vaabenhus af stavbygning. Skipet hevdes å være 12 alen langt utenom svalgangene, og bredden ni alen. Våpenhuset var fire alen i kvadrat. Regnskapene for 1720–1722 viser at svalgangen på nordsiden gikk tapt i en storm.[5] Indvendig vel holdt og malet.»[6] Da kirken ble revet i 1861, stod bare rester av en svalgang igjen på vestsiden. Det kan ikke fastslås med sikkerhet om svalgangen har gått rundt hele kirken eller ikke.
Kirken ble ifølge Riksantikvaren målt opp i 1854.[2] Skipet målte 7 x 5,35 meter, mens koret, som var lavere og kvadratisk, målte 3,75 x 3,75 meter.[2] Kirken hadde vestportal og sørportal i skipet, samt sørportal i koret. Skipets vestportal var ved det tidspunkt kirken ble oppmålt klart sekundært innsatt, uten at det var antydning til en eldre portal der. Det kan bety at kirken opprinnelig kun hadde sørvendt portal, noe som ellers kan være kjent fra Haltdalen stavkirke. Det kvadratiske koret var opprinnelig skilt fra det bredere skipet med en hel skillevegg, som det ble laget en åpning i etter reformasjonen. Det kom lys inn i kirken gjennom seks små, runde glugger, fire i skipet og to i koret. Kirken hadde fire stavpar, hvorav fire staver dannet hjørnene i skipet og fire hjørnene i koret. Stolpene var i snitt 1 1/5 fot tykke (altså nesten 40 cm). Da kirken ble revet, var hele det opprinnelige taket allerede tapt, og også østveggen i koret var av nyere dato.[7]
Kirken hadde ikke mye til utsmykning, men Bergens museum har en rikt ornamentert portalplanke (0,78 m lang og 0,27 m bred med plantemotiv og med spor av middelaldersk bemaling) som var plassert over korbueportalen.[2] Portalplankens stiltrekk antyder at den kan ha blitt skåret i tidsrommet 1125–1150.[2]
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ Askeladden, Kulturminne-ID 85762-1[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b c d e f g Brendalsmo, side 57
- ^ Anne Marta Hoff (2012a) Synfaring 1686, Sogn. Statsarkivet i Bergen, Stiftsamtmannen, boks 1725, legg 3. I «Vangsnes kyrkje», Norges kirker. NIKU/KA.
- ^ Anne Marta Hoff (2012b) Synfaring 1709, Sogn. Riksarkivet, Rentekammeret, Realistisk ordnet avdeling, pk. 3. I «Vangsnes kyrkje», Norges kirker. NIKU/KA.
- ^ Anne Marta Hoff (2012c) Synfaring 1721. Statsarkivet i Bergen, Stiftsamtmannen, nr. 1719, legg 3, Sogn, år 1721. I «Vangsnes kyrkje», Norges kirker. NIKU/KA.
- ^ Dietrichson, s. 357.
- ^ Dietrichson, s. 358.
Litteratur[rediger | rediger kilde]
- Dietrichson, Lorentz (1892). De norske stavkirker. Studier over deres system, oprindelse og historiske udvikling. Kristiania: Alb. Cammermeyers forlag. s. 357–358. ISBN 82-90439-32-6.
- Brendalsmo, Jan: Kildegjennomgang: Middelalderske kirkesteder i Sogn og Fjordane (Riksantikvaren, 2016), s. 57–58
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
- (en) Vangsnes stavkirke – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- (no) «Vangsnes stavkirke». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning.
