Lavintensitetskrig

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

En lavintensitetskrig eller lavintensitetskonflikt er en konflikt der militære styrker brukes selektivt og i begrenset grad for å gjennomføre politiske organers målsettinger. Begrepet brukes om konflikter der minst en av sidene i en konflikt bruker en slik metode; den andre siden kan enten være en likeverdig motstander med en regulær militærstyrke, en geriljahær eller paramilitær gruppe, eller organisert sivilbefolkning som benytter sivil ulydighet eller andre virkemidler. Man kan også snakke om lavintensitetskrigføring i visse tilfeller hvor en geriljahær opererer på en restriktiv måte.

Blant de land som i størst grad har benyttet seg av lavintensitetskrigføring er Storbritannia. Eksempler på dette er Mau Mau-opprøret, Malayakrisen, Adenkrisen, Omankrisen, kampen mot EOKAKypros og konflikten i Nord-Irland. Siden andre verdenskrig har britiske styrker deltatt i mer enn femti lavintensitetskriger.