Lars Gathe

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Lars Gathe (født 30. november 1689 død 25. april 1718) var en berømt svensk kaper under den store nordiske krig og blir adlet til Lars Gathenhielm i 1715 for sitt innsats. Men han var i krigsårene bedre kjent for dansker, nordmenn og svensker som Lasse i Gatan.

I juni 1710 søker Lars Gathe om kaperbrev av de svenske myndighetene for kapering mot den dansk-norske sjøfarten som ledd i en økonomisk krigføring og organisert et kaperrederi som utruster skip, sørger for rekruttering av sjømenn, anskaffet seg utstyr og andre nødvendigheter for egne regning og deretter sendt ut skip under skipsjefer i kontrakt med rederiet. Det var ikke bare en billig form for sjøkrig for svenskene som slippet å bekostet skip og menn samt forsyninger, det var også en lønnsom beskjeftigelse som lokket til seg flere sjømenn fra lokale omgivenheter. De som seile ut med kaperbrev kunne tar med seg kronens våpen på lån og slippe å betale toll på varer de bringer med seg hjemover, dessuten kunne man får prisepenger for et fartøy medregnet en del av lasten.

En hofteskade avverget Lars Gathe fra å kunne stakk ut til sjøs utover få unntaker, men organisere kapervirksomheten fra Göteborg ved hjelp av familiens ressurser, som sønn av en av de fremste redere med andeler i opptil 19 skip kunne han selv bygger egne kaperbåter ment for kaperfart. Den første var kaperbåten Onsala Galej som i 1710 til 1717 blir den meste framgangsrike av alle svenske kaperbåter før norske orlogsfartøyer oppbringet denne. Men den meste beryktede av kaperbåtene som var i Gathes kaperrederiet var den hurtigseilende Svenska Vapnet som allerede i høsten 1710 tok 5 fartøyer og var så beryktet at Peter Wessel hadde forsøkt å ta denne kaperbåten.

Lasse i Gatan[rediger | rediger kilde]

Lasse i Gatan ble et begrep for organiserte kapervirksomhet og delvis sjørøveri i vestlige Sverige og på Danmark-Norge. I 1710 hadde et hundretall dansk-norske fartøyer blitt oppbringet med en verdi på 240 000 riksdaler av svenskene. I 1711 var 45 skip tatt med over 100 000 rigsdaler i verdi. I dette året hadde Lasse i Gatan ført sin egne kaperbåt, Vinthunden som kunne tar fem fartøyer under året.

Men tiden blir hardere fordi den dansk-norske orlogsflåten utrustet en fast eskadre for bekjempelse av kaperbåtene og i 1712 dukket en djerv mann som raskt fikk ord på seg som en aggressiv jeger, Peter Wessel opp. I dette året kom Gathe i problemer med de svenske myndighetene fordi flåtens båtmenn skal ha blitt tatt ombord på hans skip, utsikter til egne fortjeneste lokket også de svenske båtmenn fra orlogsskipene. Året etterpå blir han tatt i arrest ombord på kaperbåten La Revange da de svenske tollbetjenter fant en last som ikke var fortollet på dette fartøyet.

Etter å ha bestakk seg ut av arresten flyktet han med skip og besetning og kom seg til Frankrike. I april 1713 hadde en kaperbåt under fransk flagg tatt et fartøy fra Lübeck utenfor Onsala halvøya på den svenske vestkysten og mistanken falt på La Revange med Lasse i Gatan ombord. I november 1713 blir han anklaget for sjørøveri i Göteborg etter å ha vendt tilbake fra Frankrike.

Men han hadde opparbeidet seg en stor rikdom og knyttet forbindelser med høytstående skikkelser i Göteborg som hadde finansielle interesser i kapervirksomheten så siktelsen falt bort tross sterk bevis på hans forbrytelse. Guvernør Carl Gustav Mørner var trolig hans beskytter da saken var nedlagt i mai 1714.

I 1715 var han blitt den 14. rikeste borger i Göteborg med en erklært innbringelse på 22 530 riksdaler og kunne i desember 1715 adles som belønning sammen med sin bror og konkurrant Christian Gathe og tok til seg adelstittelen Gathenhielm. Lasse i Gatan som nå var blitt adlet, bidrar mer sterkere i Karl XIIs krigspolitikken og i 1716 var han med en transportsflåte nordover.

«»==Lars Gathenhielm== Slaget i Dynekilen var nesten hans endelik, for da Tordenskjold gikk til angrep hadde Gathenhielm med seg åtte av sine egne fartøyer og var kommandant på galeien Proserpina som kom under voldsomme angrep. Men til tross for sin skade som gjorde at han måtte beveger seg avhengige av krykker, klart han å unnslapp trolige sammen med sin bror Christian Gathe. Dynekilen var et stort nederlag, men dette gikk fort over for Karl XII forfremmet ham til kommandør i den svenske flåten som belønning for tjenester i forbindelse med Norgesfelttoget i 1716.

Med forfremmelsen kunne Lars Gathenhielm får et svensk orlogsskip, en todekkers fregatt på 46 kanoner under kaptein Nils Nilsson i egne rederiet. Men fregatten Älvsborg etter bare en dag gikk på grunn nord for Strömstad og Nilson måtte sprenget den for å unngår at den skulle blir erobret av nordmennene. Større hell var det med den mindre fregatten på 28 kanoner, Svenska Islandsfararen. Det var den engelske De Olbing Galley fra trefningen ved Lindesnes.

Lars Gathenhielm under angrepet på Göteborg i mai 1717 var med på å forsvare havnebyen mot Tordenskjold ved å deployere to fregatter som var på lån fra Göteborgseskadren, Halmstad og Fredricus ved siden av de svenske krigsskiper som dannet en forsvarslinje på tvers av Göta älv.

I mars 1717 klart Lars Gathenhielm å kapret en konvoi på 8 fartøyer ved å slå en renne i isen så hans to fregatter kunne kom seg ut på sjøen og jage bort den svake eskorten og føre vekk konvoien tilbake til Göteborg. Etter tapet av Älvsborg besluttet han å kjøpe seg en fregatt på 36 kanoner i Frankrike som fikk navnet La Comte de Mörner. Med denne fregatten kunne kaperkapteinen Nils Nilsson bare i august 1717 tar 7 danske og 2 nederlandske fartøyer. Men kaptein Samuel St. Leger på La Grande Familie tok den største prisen ved å overvinne en dansk ostindiafarer i Kattegat. Lasten var verdt flere hundretusener daler i sølv, men kampen var meget hardt med 9 drepte og sårede.

Svenska Islandsfararen blir tatt av kaptein Christian Vosbein i mai 1717 som en av de tre kaperbåter som var gått tapt. De kraftigere bestykkede kaperbåter kunne foreta lengre raid helt fram til den engelske kysten og oppbringer flere skip enn før så det måtte selvsagt kom klager fra de nøytrale stater.

I 1718 da Karl XII forberedere seg for å marsjere inn i Norge for en andre gang stilte Gathenhielm de fleste av sine kaperbåter på nær 17 stykker til disposisjon og kunne får låne fregattene Varberg, Halmstad og Fredricus for egne kapervirksomhet. Fregatten Varberg klarte å beseire den danske fregatten Pommern ved Skagen og tok danskenes priser som hadde vært tatt i forveien i juni 1718.

I mars 1718 blir Lars Gathenhielm anklaget for smugling av kobberplater fra Sverige til utenlandet, men mens rettssaken pågikk døde han den 25. april 1718 av sykdom. Han blir gravlagt i Onsala kyrka.

Han er regnet som den fremste av de mange svenske kaperrederer under den store nordiske krigen ved å ha 48 kaperbåter i egne eie eller under ledelse og å ha tatt cirka 80 fartøyer tilsammen.