Landran

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

I etterkant av matvarekrisa i 2008 ble begrepet landran satt på agendaen. Investorer fra Midtøsten, Asia, Nord Amerika og Europa kjøpte opp eller leide landområder i Afrika, Asia og Latin Amerika for å sikre tilgang til mat, biodrivstoff og karbonkreditt. Forskere, organisasjoner og aktivister advarte imidlertid mot mange av investorene som de mente gikk på bekostning av lokalbefolkningen og småbønder, og førte til redusert matsikkerhet. Disse investeringene ble kalt landran[1].

Definisjon på landran[rediger | rediger kilde]

Landran er et meget kontroversielt begrep, som har mange ulike definisjoner. Noen aktivister betegner alle storskala landinvesteringer som landran. Organisasjonen Spire betegner en landinvestering som landran når investeringen fører til at lokalsamfunn mister tilgang til land uten tilstrekkelig samtykke, konsultasjon eller kompensasjon[2]. International land coalition definerer en landinvestering som landran når i) den bryter menneskerettigheter, ii) når fritt og informert forhåndssamtykke ikke er sikret fra alle berørte landbrukere, iii) den ikke tar hensyn til sosiale, økonomiske og miljømessige konsekvenser, iv) den ikke er basert på åpne kontrakter med klare og bindende forpliktelser, og v) den ikke er basert på effektiv demokratisk planlegging, uavhengig overvåking og meningsfull deltakelse[3].

Omfanget av landanskaffelser[rediger | rediger kilde]

Grunnet manglende data og hemmelighold er størrelsen på landområdene som har blitt anskaffet av utenlandske investorer svært usikkert. En rapport fra Oxfam anslo at 227 millioner hektar, et område tilsvarende Vest-Europa, hadde blitt anskaffet av utenlandske investorer i utviklingsland mellom 2001 og 2011[4]. En rapport fra Verdensbanken anslo de rapporterte investeringene mellom 2008 og 2009 til å dekke 56,6 millioner hektar, der 75 % fant sted i Afrika sør for Sahara[5]. Problemet med anslagene er at rapporterte avtaler ikke alltid blir oppfylt etter intensjonen og at de faktiske områdene er mindre enn de som blir oppgitt. Et mer forsiktig anslag gjort av Schoneveld som bare inkluderer sikre og dokumenterbare kilder, anslår at drøyt 18 millioner hektar land har blitt anskaffet av utenlandske investorer i Afrika mellom 2005 og 2011.

Til tross for dominerende oppfatning av at Kina er den største aktøren, finner Schoneveld at europeiske selskaper står bak de fleste landanskaffelsene. Storbritannia er det største landinvestoren, mens Norge er den fjerde største landinvestoren[6].

Potensielle konsekvenser av landran[rediger | rediger kilde]

Lorenzo Cotula drøfter en rekke negative konsekvenser av landran i sin bok The Great African Land Grab?[7]

  • At de som rammes er fattige og marginaliserte grupper.
  • At de negative konsekvensene er større enn de positive.
  • At de som rammes negativt er ikke de samme som får nyte av godene (jobber).
  • At færre jobber blir skapt enn det antallet personer som mister jord. Og/eller at majoriteten av jobbene er midlertidige.
  • Lite inntekter til staten: Lav leie, lav skatt og få investorforpliktelser.
  • At løfter (om jobber, infrastruktur, etc.) blir gitt, men ikke oppfylt etter planen; ved at de ikke blir oppfylt i det hele tatt, ved at de blir bare delvis oppfylt eller ved at det er store forsinkelser før de blir oppfylt.
  • At løftene ikke blir gitt skriftlig og lokalsamfunnet har ikke tilgang til kontrakten. En overføring som blir gjort frivillig kan dermed være landran siden den ble basert på falske løfter og lokalbefolkningen blir lurt.
  • At kompensasjon og alternative levebrød ikke er tilstrekkelig til å kompensere tapet av jord
  • At investorer har få eller ingen restriksjoner på vannbruk, noe som kan redusere vanntilgangen i området. Investorer får prioritert vanntilgang, og myndighetene forplikter seg til å forsyne dem med et minimumsvolum.
  • Høy risiko i prosjektene. Svært mange av investeringene i land kollapser, blir forsinket eller blir ikke gjennomført på samme måte som planlagt. Dette skaper en enorm alternativkostnad i bruken av jorda som står tom. Selv om investeringen kollapser, blir ikke jorda tilbakeført til lokalsamfunnene, som både mister jord og ikke får noen av de positive effektene investeringen kunne medføre.

Referanser[rediger | rediger kilde]