Laksefjordskatten
Laksefjordskatten er navnet på et arkeologisk funn som ble gjort sommeren 1929 i Vestre Eikvik i Laksefjorden i Finnmark. Samen Erik Johnsen fant under en stein på sin eiendom én stor og fem mindre gullringer, et gullsmykke og en armring av sølv sammen med noen beinrester. Han solgte skatten i 1929 til fiskeskipper og kaptein Lars Ask fra Ålesund for 5 kroner og to kasser sild. Ask solgte skatten videre i 1931 til Aalesunds Museum for 1050 kroner etter at den av Oldsaksamlingen var taksert til en metallverdi på 950 kroner, det er 408 gram gull i skatten. Man antar at gjenstandene er fra folkevandringstiden, vikingtiden eller tidlig middelalder.
Omstridt[rediger | rediger kilde]
Skatten ble utstilt i Ålesund sommeren 2008. I 1970 var den utstilt på Tromsø Museum. Gamvik museum vil gjerne ha en kopi av skatten eller aller helst ha den tilbakeført til kommunen hvor den ble funnet. I utgangspunktet var loven slik da skatten ble funnet, at dette var Statens eiendom. Men det visste ikke finneren, så han solgte den. Og etter 80 år mener noen at Staten ikke kan ekspropriere funnet, kravet om statlig eierskap er foreldet.
Allerede i 1938 tok arkeologen Guttorm Gjessing til orde for at funnet burde deponeres i Tromsø og beklaget at Tromsø Museum ikke hadde penger til å løse ut Laksefjordskatten, så den befinner seg derfor fremdeles i Ålesund.