Løypestreng

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Løypestreng fra Kjeåsen i Eidfjord, Hardanger.

Løypestreng eller løpestreng er i sin enkleste form en jernvaier spent mellom to punkter i kupert terreng, slik at den henger fritt, og med høydeforskjell mellom endepunktene. Denne enkle konstruksjonen kunne brukes til å slippe høybører fra utslåtter nedover til gårds, over elver og juv, eller bare for å spare ryggen. Dersom fallet var riktig, holdt det med å feste børetauet med en bit ståltråd som da forhåpentlig holdt hele veien ned.

Mer avanserte konstruksjoner hadde en trinse tredd innpå, og tau festet til trinsen slik at en hadde mulighet for å bremse eller hale til seg det som skulle opp. Permanente løypestrenger var utstyrt med vinde og sveiv, og etter hvert også motorisert vinsj. Da kunne en også bruke strengen til vannrett transport, over daler, elver og vann.

Løypestreng var enkelte steder på vestlandet den viktigste transportmåten for varer, men har etterhvert gått ut av bruk de aller fleste steder fordi de fleste bosteder har fått veiforbindelse. Siden kabelen ruster og treverket råtner vekk, vil også løypestrengene være forsvunnet som kulturminne om en del år.