Løkfamilien
 |
Opprydning: Denne artikkelen trenger en opprydning for å oppfylle Wikipedias kvalitetskrav. Du kan hjelpe Wikipedia ved å forbedre den. |
| Løkfamilien | |
|---|---|
 Allium roseum |
|
| Vitenskapelig(e) navn: |
Alliaceae Batsch ex Borkh., 1797 |
| Norsk(e) navn: | løkfamilien |
| Hører til: | Asparagales, enfrøbladede planter, dekkfrøede planter |
| Antall arter: | ca. 600 |
| Habitat: | sandrik, veldrenert jord med noe leire |
| Utbredelse: | hele verden |
| Delgrupper: | |
- Se også den mer omfattende kunstige gruppen løkplanter.
Løkfamilien (Alliaceae) er en plantefamilie av løkplanter som omfatter 30 planteslekter. Vanlig løk (kepaløk), sjalottløk og hvitløk kommer alle fra slekten Allium. Løkfamilien ble tidligere regnet til liljefamilien. Løk blir kalt «fattigmanns trøffel».[1]
Innhold |
Beskrivelse [rediger]
Løk trives i sentrale deler av Asia og steder med temperert klima på den nordlige halvkule. Det finnes ca. 600 arter, de fleste med kraftig løklukt. Linjeformede blad, blomster i tette skjermer, med støtteblad rundt i knoppstadiet. De fleste artene er solelskende. Sandrik, veldrenert jord med noe leire passer best
Mange arter av løkslekten hører til våre beste hageplanter. De vår- og forsommerblomstrende artene kan være vanskelige å plassere sammen med andre planter, fordi bladene visner rett etter blomstringen. De kan derfor med hell plantes sammen med sent blomstrende busker og stauder. Mange passer godt til snitt og til tørking. Etter blomstringen bør stenglene skjæres bort for å forhindre alfor mange selvsådde småplanter rundt omkring. Formering med frø eller yngleknopper.
Kirgisløk (Allium aflatunense), 70-150 cm – mai-(sol, kan dyrkes over nesten hele landet,langlivet) Sentrale deler av Kina. Blomsterstander store som knyttnever, stjerneformede, rødfiolette blomster. Sprer seg lett med frø. De store frøstandene er fine til tørre dekorasjoner.
Vinløk (Allium atropurpureum), 40-100 cm – mai-juni (sol, kan dyrkes over store deler av landet, langlivet) Fra Balkan og Lille-Asia til Sibir. Likner svært på flere av de andre artene. Flat blomsterstand med mørkerøde blomster. 3-7 brede, linjeformede blad.
Løk og dyr [rediger]
Vanlig løk (kepaløk) (til en viss grad også hvitløk) kan være livsfarlig for tamhunder og tamkatter. Løk inneholder nemlig tiosulfat, som kan føre til hemolytisk anemi (nedbryting av røde blodlegemer) hos disse dyra. Tiosulfatet brytes ikke ned under koking. Mange hundevalper har dødd på grunn av tiosulfat som de har fått i seg via for eksempel barnemat som inneholder løkpulver. Vanligvis er ikke små mengder et problem for voksne hunder, så lenge det ikke gis vedvarende ganger over tid. Da kan selv små mengder være kritiske.
Kjente arter [rediger]
- Løkslekta (Allium)
- Bjørneløk (også ramsløk, Allium ursinum)
- Hvitløk (Allium sativum)
- Vanlig løk, kalles også kepaløk og sølvløk (Allium cepa)
- Vårløk (Allium fistulosum også assosiert med umodne eksemplar av den vanlige Allium cepa)
- Gressløk (Allium schoenoprasum)
- Kirgisløk (Allium aflatunense)
- Purreløk (Allium porrum)
- Sjalottløk (Allium ascalonicum)
- Villøk (Allium oleraceum)
- Vinløk (Allium atropurpureum)
- Seiersløk (også alpinløk, Allium victorialis)
Eksterne lenker [rediger]
 |
Commons: Kategori:Alliaceae – bilder, video eller lyd |
 |
Wikispecies: Alliaceae – detaljert artsinformasjon |
Kilder [rediger]
