Léonce Élie de Beaumont

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Léonce Élie de Beaumont

Jean-Baptiste Armand Louis Léonce Élie de Beaumont, født 25. september 1798, død 21. september 1874, var en fransk geolog. Han er kjent for den første geologiske kartleggingen av Frankrike, og for sin teori om fjellkjededanning.

Biologi[rediger | rediger kilde]

Léonce Élie de Beaumont foretok i 1821, på oppdrag av regjeringen, en vitenskapelig reise til England, hovedsakelig for å studere landets geologiske forhold. Etter at han kom tilbake begynte han som ingeniør for Ecole des mines, og ble så utnevnt som ingénieur en chef. I 1829 ble han professor i geologi ved École des mines, og i 1832 professor ved Collège de France, i 1835 medlem av Det franske vitenskapsakademiet, der han i 1853 ble utnevnt til permanent sekretær.

Han er mest kjent for, sammen med Armand Dufrénoy, å ha utarbeidet geologiske kart over Frankrike i skalaen 1:500 000, som ble gitt ut i seks artikler fra 1840 til 1842, samt tilhørende tekst: Explication de la carte géologique de la France (1841-48). Begge ble tildelt Wollastonmedaljen for verket i 1843.

Han fikk stor oppmerksomhet, men ikke så mange tilhengere med Élie de Beaumonts Notice sur le systéme des montagnes (1849-52), hvor han inndeler fjellkjedene i visse system etter hovedretningene deres, og framstillingen av teorien om at alle fjellkjeder med samme retning ble løftet opp under samme periode, og at oppløftingen hadde sammenheng med avkjøling av jorden. Av andre arbeider han skrev, er Leçons de géologie pratique (tre bind, 1845). I 1867 fikk han i oppdrag å lede arbeidet for å opprette et nytt og mere detaljert kart i større skala over hele Frankrike.

Beaumont ble også medlem av Det prøyssiske vitenskapsakademiet, utenlandsk medlem av Royal Society, og fra 1848 utenlandsk medlem av Kungliga Vetenskapsakademien.

Kilder[rediger | rediger kilde]

Nordisk familjebok 2. opplag, 1907 (svensk)