Kuchi-folket

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Kuchi-folk på farten.

Kuchi-folket (fra det persiske ordet koch som betyr «migrasjon») er et pashtunsk nomadefolk i Afghanistan som i hovedsak tilhører stammene Ghilzai, Kakar, Lodi, Ahmadzai samt Durrani, men av og til kan det også være noen balutsjere blant dem.[1] I det lokale morsmålet pashto brukes begrepet kochian om denne etniske gruppen.

Det er tre millioner kuchier i Afghanistan, hvorav minst 60 % fremdeles er fullt nomadiske og mer enn 100 000 har vært fordrevet på grunn av naturkatastrofer som flom og tørke de siste årene.

Historie[rediger | rediger kilde]

Afghanske nomader ved sitt telt (tidlig i det 20. århundre)

Historisk sett avstod kuchi-folket fra politikk fordi de er nomader, men den afghanske konstitusjonen har likevel gitt dem ti seter i parlamentet. Hashmat Ghani Ahmadzai er en av de kjente personene som tilhører denne etniske gruppen.[2] Bestemmelsene er skrevet inn i Afghanistans grunnlov (artikkel 14) og har som mål å forbedre velferden til kuchi-folket, herunder bestemmelser om bolig, representasjon og utdanning.[3] Ifølge FNs høykommissær for flyktninger eide kuchi-folket 30 % av landets geiter og sauer, og de fleste kamelene i flere år før den 30 år lange krigsperioden, og de var i hovedsak også ansvarlig for å bidra med slaktedyr, ull, ghee og quroot til den nasjonale økonomien.[4]

Kuchi-folket ble også favorisert av de afghanske kongene, som selv var av pashtunsk opprinnelse, siden slutten av 1880-årene. De ble tildelt firman, eller kongelige proklamasjoner, som ga dem tillatelse til å bruke sommerbeitene over hele Afghanistan i en langvarig «pashtuniseringsprosess».[5][6][7] Under Taliban-regimet var kuchi-folket en viktig faktor og tilhenger av Taliban og deres leder Muhammed Omar.[8] Følgelig har de etniske gruppene i nord (hazarere, tadsjikere, usbekere og turkmenere) en langvarig mistro til kuchi-folket.

Sårbarhet[rediger | rediger kilde]

En amerikansk sanitetssoldat vaksinerer kuchi-barn i Gardiz (2003).

Kuchi-folket har blitt identifisert av FN Assistance Mission in Afghanistan som en av de mest sårbare befolkningsgruppene i landet. I takt med Afghanistans befolkningsvekst har motstridende krav over sommerbeiter, både for kultivering og fast husdyrhold, skapt konflikter over landområder i sentrale og nordlige Afghanistan. Kuchi-folkets økonomi og livskvalitet rammes hardt av avgiftene de må betale for hvert husdyr som går over i en annens eiendom, i tillegg til de stadig tilbakevendende tørkeperiodene som nå forekommer med økende hyppighet.[9][10]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Kuchi, ethnic identity, on nps.edu
  2. ^ http://www.theage.com.au/news/world/wandering-kuchis-pay-for-their-taliban-links/2005/08/26/1124563029556.html
  3. ^ «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 28. oktober 2013. Besøkt 1. juni 2010. 
  4. ^ UNHCR, Formation of 4 Kuchi sheep/goat breeders’ service centres, Durable solutions for Kuchi IDP's in the south of Afghanistan: Options and opportunities, Asia Consultants International, s. 15
  5. ^ Lansford, Tom (2003) A Bitter Harvest: US foreign policy and Afghanistan Ashgate, Aldershot, Hants, England, ISBN 0-7546-3615-1, s. 16: "The modern history of Afghanistan has witnessed a "Pashtunization" of the state as the customs, traditions and language of the Pashtuns have combined with the groups political power to erode the distinctive underpinnings of Afghanistan's other groups. FN20". FN20 cites: US, Department of the Army, Afghanistan: A Country Study, 5th ed. reprint (Washington, DC.: GPO, 1985) s. 108.
  6. ^ O. Roy, Ethnic Identity and Political Expression in Northern Afghanistan, in Muslims in Central Asia: Expressions of Identity and Change, 1992, ISBN 0-8223-1190-9.
  7. ^ Afghanistan, by Gilles Dorronsoro
  8. ^ http://www.theage.com.au/news/world/wandering-kuchis-pay-for-their-taliban-links/2005/08/26/1124563029556.html
  9. ^ «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 8. juni 2011. Besøkt 16. mars 2022. 
  10. ^ «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 10. desember 2008. Besøkt 22. desember 2008. 

Litteratur[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]