Krypteia

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Krypteia (gresk: κρυπτεία / krupteía, fra κρυπτός / kruptós, «skjult, hemmelige ting») var en tradisjon som involverte unge spartanere, del av agoge, den spartanske utdannelsen. Dets mål og art er fremdeles diskusjonstema mellom historikere.

Unge spartanske menn som hadde fullført treningen sin ved agogen med slik suksess at de ble lagt merke til som potensielle fremtidige ledere, ble gitt muligheten til å teste sine evner og bevise seg verdige til den spartanske militære tradisjonen gjennom deltakelse i krypteia.

Hver høst, ifølge Plutark (Life of Lycurgus, 28, 3–7), erklærte de spartanske eforene en pro forma-krig mot helot-befolkningen slik at enhver spartansk borger kunne drepe en helot uten frykt for anger. Bevæpnet bare med dolker ble krypteia sendt ut på landet med instruksjoner om å drepe enhver helot de traff på om natten og å ta maten de trengte. Dette kunne bli brukt for å fjerne enhver helot som ble regnet som problematisk og gi de unge mennene en manndomstest og erfare sin første dreping. Slik brutal undertrykking av helotene gjorde det mulig for spartanerne å kontrollere jordbruksbefolkningen og knytte seg til militær praksis. Den kan også ha bidratt til spartanernes rykte om å kunne snike seg frem.

Noen forskere regner krypteia som en slags hemmelig politistyrke organisert av herskerklassene i Sparta og som rettet seg mot helotbefolkningen som økonomisk støttet den. Dette stemmer ikke med det faktum at en gutt som ble tatt faktisk ble hardt pisket, noe som antyder en mulig forbindelse med gymnopaedia, en årlig fest med militære aktiviteter og leker for de voksne.

Andre, som Koechly og Wachsmuth, tror det var en militær trening som lignet athenernes efebia. Jeanmaire poengterer at dette livet i villmarken ikke hadde noen fellestrekk med det disiplinerte og velordnede bylivet til de spartanske hoplittene. Men siden det bare var en liten del i en lang og grundig trening, kunne dette stemme presist med at bare noen få brukbare ble separert fra ens enhet. Han trekker sammenligninger med afrikanske hemmelige samfunns (ulvemenn og leopardmenn) innvielsesritualer. Det virker som en typisk overgangsrite som muligens stammet fra tiden før den klassiske militære organiseringen og kan ha blitt tatt vare på gjennom Spartas legendariske religiøse konservatisme.

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Henri Jeanmaire, «La cryptie lacédémonienne», Revue des études grecques 26, 1913;
  • Hermann Koechly, Cryptia : De Lacedæmoniorum cryptia commentatio, Leipzig, 1835;
  • Pierre Vidal-Naquet, «The Black Hunter and the Origin of the Athenian Ephebeia», Proceedings of the Cambridge Philological Society 194 (1968);
  • Wilhelm Wachsmuth, Altertumskunde: Hellenische Altertumskunde aus dem Geschichtpunkt des Staats, Halle, 1844.