Efor

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

En efor (klassisk gresk: Ἔφορος, fra epi, «på» eller «over», og horaō, «å se», altså en som ser over eller oppsynsmann) var en embetsmann i antikkens Sparta. Der var fem eforer som ble valgt årlig som sverget å opprettholde styret til de to kongene mens kongene sverget å opprettholde loven.

Historikeren Herodotos hevdet at institusjonen ble opprettet av Lykurg, men den kan ha blitt opprettet fra behovet for guvernører mens kongene ledet hærene i slag. Eforene ble valgt av folkeforsamlingen, Apella, og alle borgere kunne velges. De kunne ikke gjenvelges. De gav balanse for de to kongene som sjelden samarbeidet med hverandre. Platon kalte dem tyranner som styrte Sparta despotisk, mens kongen var ikke mer enn generaler.

Eforene ledet møtene i Gerousia, det oligarkiske rådet av eldre. De hadde ansvaret for sivile søksmål, skattlegging, kalenderen, utenrikspolitikk og unge menns militærtrening. Året ble oppkalt etter en av dem på samme måte som eponyme arkoner i Athen. To eforer fulgte hæren i felten, og de kunne arrestere og fengsle konger for dårlig oppførsel under krigen. Eforene ble også regnet å være personlig i krig med helotene slik at de kunne fengsle eller henrette dem for enhver grunn når som helst uten å måtte føre dem for domstolen eller bryte religiøse ritualer.

Kleomenes III avskaffet eforene i 227 f.Kr., men de ble gjeninnsatt av den makedonske kong Antigonos III Doson etter slaget ved Sellasia. Stillingen eksisterte til det 100-tallet e.Kr. da den antagelig ble avskaffet av den romerske keiseren Hadrian.