Kruger 60

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Kruger 60 A/B
Observasjonsdata
Epoke J2000
Stjernebilde Kefeus
Kruger 60 A
Rektascensjon 22t 27m 59,4677s [1]
Deklinasjon +57° 41′ 45,150″ [1]
Tilsynelatende størrelsesklasse (V) 9,59
Kruger 60 B
Rektascensjon 22t 27m 59,568s [1]
Deklinasjon +57° 41′ 45,28″ [1]
Tilsynelatende størrelsesklasse (V) 11,40
Karakteristikk
Spektralklasse M3V/M4V [2]
Fargeindeks U–B 1,27/1,3
Fargeindeks B–V 1,65/1,8
Variabelklasse Ingen/flarestjerne
Astrometri
Radialhastighet (Rv) –33,1/–31,9 km/s
Egenbevegelse (μ) RA: –870,23 mas/år
DEK: +471,10 mas/år
Parallakse (π) 248.06 ± 1.39 mas
Avstand 13,15 ± 0,07 ly
(4,03 ± 0,02 pc)
Absolutt størrelsesklasse (MV) 11,76/13,46
Detaljer
Masse 0,271/0,176[3] M
Radius 0,35/0,24[4] R
Luminositet 0,010/0,0034 L
Temperatur 3 180/2 890 K
Metallisitet -0,04[5] %
Bane
Ledsager Kruger 60 B[6]
Periode (P) 44,67[6] år
Store halvakse (a) 2,383[6] "
Eksentrisitet (e) 0,410[6]
Inklinasjon (i) 167,2[6] °
Lengden til oppstigende knute (Ω) 154,5[6] °
Perihel epoke (T) 1970,22[6] °
Perihelargument (ω)
(sekundær)
211,0[6] °
Andre betegnelser
Kruger 60 A/B
DO Cephei, G 232-075, GJ 860 A/B, BD +56°2783, HD 239960, LHS 3814/3815, GCTP 5438.00, ADS 15972, Vys 207 A/B, HIP 110893.
Referansedatabaser
SIMBAD «data». 
Datakilder

Kruger 60, også kjent under betegnelsene DO Cephei og Gliese 860, er et dobbeltstjernesystem beliggende 13,15 lysår unna Solen i stjernebildet Kefeus. Begge stjernene i dobbeltsystemet er røde dverger som bruker 44,6 år på å gå rundt hverandre.

Hovedstjernen, Kruger 60 A, er av spektralklasse M3V og har omtrent 0,27 solmasser og 0,35 solradier. Ledsagerstjernen, Kruger 60 B, er mindre i størrelse og er av spektraklasse M4V. Den har omkring 0,18 solmasser og 0,24 solradier.[3][4] Ledsagerstjernen er en såkalt flarestjerne som på tilfeldig vis flarer opp gjennom større endringer l lysstyrken.[7] Den er betegnet som en uregelmessig flarestjerne hvis lysstyrke vanligvis dobler seg og deretter går tilbake til normalt over en periode på åtte minutter.

Middelavstanden mellom de to stjernene er 9,5 astronomiske enheter (AE), noe som tilsvarer omtrent middelavstanden mellom Saturn og Solen. På grunn av stjernenes eksentriske bane varierer imidlertid deres innbyrdes avstand mye. Den kan være alt mellom 5,9 AE ved periastrum og 13,5 AE ved apastrum. Kruger 60 går i bane gjennom Melkeveien i en avstand fra galaksekjernen på mellom 7 og 9 kiloparsec, med en baneeksentrisitet på 0,126-0,130.[8] Om rundt 88 600 år vil stjernesystemet befinne seg i en minste avstand av 1,95 pc fra solsystemet.[9]

Se også[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b c d Perryman, M. A. C. et al; Lindegren; Kovalevsky; Hoeg; Bastian; Bernacca; Crézé; Donati m.fl. (1997). «The Hipparcos Catalogue». Astronomy and Astrophysics, 323, s. L49–L52. Bibcode:1997A&A...323L..49P. 
  2. ^ Henry, Todd J.; et al. (oktober 1994). «The solar neighborhood, 1: Standard spectral types (K5-M8) for northern dwarfs within eight parsecs». The Astronomical Journal, 108 (4), s. 1437–1444. Bibcode:1994AJ....108.1437H. doi:10.1086/117167. 
  3. ^ a b Delfosse, X.; Forveille; Ségransan; Beuzit; Udry; Perrier; Mayor; et al. (desember 2000). «Accurate masses of very low mass stars. IV. Improved mass-luminosity relations». Astronomy and Astrophysics, 364, s. 217–224. arXiv:astro-ph/0010586. Bibcode:2000A&A...364..217D. 
  4. ^ a b Pasinetti Fracassini, L. E.; et al. (februar 2001). «Catalogue of Apparent Diameters and Absolute Radii of Stars (CADARS) - Third edition - Comments and statistics». Astronomy and Astrophysics, 367 (2), s. 521–524. arXiv:astro-ph/0012289. Bibcode:2001A&A...367..521P. doi:10.1051/0004-6361:20000451.  Data er hentet fra Vizier II/224 katalogoppføring.
  5. ^ Bonfils, X.; et al. (november 2005). «Metallicity of M dwarfs. I. A photometric calibration and the impact on the mass-luminosity relation at the bottom of the main sequence». Astronomy and Astrophysics, 442 (2), s. 635–642. arXiv:astro-ph/0503260. Bibcode:2005A&A...442..635B. doi:10.1051/0004-6361:20053046.  Only listed for component A.
  6. ^ a b c d e f g h Heintz, W. D. (august 1986). «Orbits of 20 visual binaries». Astronomy and Astrophysics Supplement Series, 65 (2), s. 411–417. Bibcode:1986A&AS...65..411H. 
  7. ^ White, Stephen M.; et al. (desember 1989). «A VLA survey of nearby flare stars». Astrophysical Journal Supplement Series, 71, s. 895–904. Bibcode:1989ApJS...71..895W. doi:10.1086/191401. 
  8. ^ Allen, C.; Herrera; Herrera, M. A. (1998). «The galactic orbits of nearby UV Ceti stars». Revista Mexicana de Astronomia y Astrofisica, 34, s. 37–46. Bibcode:1998larm.confE.115A. 
  9. ^ García-Sánchez, J.; et al. (november 2001). «Stellar encounters with the solar system». Astronomy and Astrophysics, 379 (2), s. 634–659. Bibcode:2001A&A...379..634G. doi:10.1051/0004-6361:20011330. 

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • James Kaler, Extreme Stars, (Cambridge: Cambridge UP, 2001), s. 32.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Koordinater: Sky map 22h 27m 59.5s, +57° 41′ 45.150″