Korshøyden

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Korshøyden

Korshøyden (litauisk: Kryžių kalnas) i nærheten av Šiauliai i Litauen er en samling kors av forskjellige størrelser. Korshøyden ble under Sovjet-tiden jevnet med jorden med bulldoser, men vokste raskt opp igjen.

Antall kors er nok dessverre umulig å fastslå. Souvenirselgere på gaten selger kors som man kan legge igjen.

Historie[rediger | rediger kilde]

Antall kors[1]
1900 130
1902 155
1922 50
1938 Mer enn 400
1961 Ødelagt 5 000
1975 Ødelagt 1 200
1990 Circa 55 000
Korshøyden
Korshøyden i august 2011

Stedet har gjennom tidene blitt et symbol på den litauiske katolisismens fredelige utholdenhet, til tross for trusler den har stått overfor gjennom historien. Etter den tredje deling av polsk-litauiske samveldet i 1795 ble Litauen en del av russiske imperiet. Korshøydens opprinnelse er knyttet til to mislykte opprør av polakker og litauere mot russiske myndigheter, novemberoppstanden i 1831 og januaroppstanden i 1863. Etter opprørene begynte familier som ikke kunne finne likene av døde opprørere å sette opp symbolske kors på stedet til en tidligere bygdeborg.

Da den gamle politiske strukturen i Øst-Europa falt fra hverandre i 1918, erklærte Litauen igjen sin uavhengighet. Under av denne tiden ble Korshøyden brukt som et sted for litauere å be for fred for sitt land, og for de kjære de hadde mistet i løpet av den litauiske uavhengighetskrig.

Stedet fikk igjen en spesiell betydning i årene 1944-1990, da Litauen var okkupert av Sovjetunionen. Litauerne fortsatte å reise til Korshøyden og legge igjen sine hyllester, og brukte det til å vise sin troskap til sin opprinnelige identitet, religion og kulturarv. Det var et sted for fredelig motstand, selv om sovjeterne jobbet hardt for å fjerne nye kors, og bulldozet stedet minst tre ganger (medregnet forsøk i 1963 og 1973).[2] Det gikk også rykter om at myndighetene planla å bygge en demning i den nærliggende elva Kulvė, ei sideelv til Mūša, slik at høyden ville bli liggende under vann.[3]

Den 7. september 1993, besøkte pave Johannes Paul II Korshøyden, og erklærte det et sted for håp, fred, kjærlighet og offer. I 2000 ble et fransiskansk kloster åpnet i nærheten. Dets interiør trekker linjer til La Verna, fjellet der Frans av Assisi mottok sine stigmata.[2] Korshøyden ligger ikke under noens jurisdiksjon, og folk står dermed fritt til å bygge kors som det måtte passe dem.[4]

Populærkultur[rediger | rediger kilde]

Stedet forekommer i Jo Strømgrens film Destination Moscow samt i filmatiseringen av Henning Mankells bok Hundene i Riga

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Kryžių skaičius. Lithuanian Millennium of Cultural Heritage Virtual Tour. Besøkt 6. mai 2007. (litauisk)
  2. ^ a b Jankevičiūtė, Giedrė (2006). Lietuva. Vadovas. R. Paknys press. ss. 256–257. ISBN 9986-830-97-4.  (litauisk)
  3. ^ Kryžių kalnas. Šiauliai bishop. Besøkt 6. mai 2007. (litauisk)
  4. ^ Hill of Crosses. In Your Pocket City Guides. Besøkt 6. mai 2007.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Commons Commons: Kryžių Kalnas – bilder, video eller lyd

Koordinater: 56°00′55″N 23°25′00″Ø