Litauens uavhengighetserklæring

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Litauens uavhengighetserklæring

Litauens uavhengighetserklæring (litauisk: Lietuvos Nepriklausomybės Aktas) var et dokument utstedt av Det litauiske råd (Taryba) den 16. februar 1918. Dokumentet forkynte gjenopprettelse av et demokratisk, uavhengig land, Litauen, med Vilnius som hovedstad. Erklæringen ble underskrevet av 20 representanter under ledelse av Jonas Basanavičius. I dag kalles huset Underskrivernes Hus (litauisk: Signatarų namai) og ligger i Pilies gatve nr. 26 i Vilnius.

Uavhengighetserklæringen var det endelige resultatet av en rekke beslutninger, blant annet den som ble besluttet på Vilnius-konferansen og i Loven av 8. januar. Veien til erklæringen var lang og komplisert, fordi Det tyske keiserriket presset Taryba til å alliere seg med dem. Taryba måtte omhyggelig beslutte nye ting, og unngå å provokere Det tyske keiserriket hvis tropper stadig var i Litauen, og det litauiske folk som hadde store forventninger.

historiestubbDenne historierelaterte artikkelen er foreløpig kort eller mangelfull, og du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den.