Kongeriket Etruria

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Regno di Etruria
Kongeriket Etruria

Flagg

Våpen

Flagg Riksvåpen
Status Tidligere land/nasjon
Hovedstad Firenze
Befolkning  
Styreform Monarki
Statsoverhode Ludvig I (1801-1803)
Ludvig II (1803-1807)
Offisielle språk Italiensk
Eksisterte 1801-1807

Kongeriket Etruria (italiensk Regno di Etruria) var en napoleonsk klientstat som omfattet det meste av Toscana, og eksisterte fra 1801 til 1807. Den tok navnet sitt etter Etruria, det gamle romerske navnet for etruskernes land.

Kongeriket ble opprettet gjennom traktaten i Aranjuez, som ble undertegnet 21. mars 1801. Som ledd i en større avtale mellom Napoleons Frankrike og Spania, ble huset Bourbon-Parma kompensert for tapet av sine territorier, som hadde vært okkupert av franske tropper siden 1796. Som gjenytelse for at Ferdinand av Parma gav avkall på sine krav, ble hans sønn Ludvig innsatt som konge av det nye Kongeriket Etruria. For å få til dette måtte den habsburgske storhertugen av Toscana, Ferdinand III av Toscana, avsettes. Han ble kompensert med de sekulariserte landområdene til Fyrsterkebispedømmet Salzburg.

Den første kongen døde ung i 1803, og hans unge sønn, Karl Ludvig, etterfulgte ham som Ludvig II. Hans mor, Maria Louisa av Spania, styrte som regent.

I 1807 oppløste Napoleon kongeriket igjen, og innlemmet det i Frankrike som tre forskjellige departementer.

Kongen og hans mor ble lovet tronen i det nye Kongeriket Nord-Lusitania i det nordlige Portugal, men denne planen ble aldri satt ut i livet på grunn av et brudd mellom Napoleon og de spanske bourbonerne i 1808.

Etter Napoleons nederlag i 1814 ble Storhertugdømmet Toscana gjenopprettet og habsburgerne gjeninnsatt. I 1815 fikk huset Bourbon-Parma Hertugdømmet Lucca som en midlertidig kompensasjon, inntil de i 1847 igjen kunne innsettes som hertuger i Hertugdømmet Parma.