Hertugdømmet Lucca

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Hertugdømmet Lucca var en liten stat i dagens Italia, sentrert rundt byen Lucca, som eksisterte fra 1815 til 1847.

Hertugdømmet ble opprettet under Wienerkongressen, og omfattet den tidligere Republikken Lucca og Fyrstedømmet Lucca, som hadde blitt regjert av Elisa Bonaparte.

Det nye hertugdømmet ble gitt som kompensasjon til Huset Bourbon-Parma, for tapet av Hertugdømmet Parma, som ble gitt til Napoleons hustru, Marie Louise av Østerrike.

I 1817 tok Maria Louisa, den tidligere dronningen av Etruria, over styret i Hertugdømmet Lucca. Hun var mor til Karl Ludvig, bourbonernes arving til Parma. Traktaten i Paris (1817) bekreftet både Maria Louisas suverenitet som hersker over Lucca, og hennes sønns status som arving til Parma etter Marie Louise av Østerrike.

Karl Ludvig overtok som regjerende hertug av Lucca i 1824, etter morens død. I 1847 døde Marie Louise, og Karl ble hertug av Parma. Hertugdømmet Lucca ble etter dette annektert av Storhertugdømmet Toscana.

Flagg[rediger | rediger kilde]

Fra 1815 til 1818 bestod Luccas flagg av gule og røde horisontale striper. Fra 7. november 1818 til 1847 var flagget hvitt, med Maria Louisas våpen og det gul-røde flagget i kantonen.