Konger for Norge

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Konger for Norge var en norsk dokumentarserie om Norges konger på 11 programmer som gikk på NRK1 fra november 2005 til mars 2006.

Gjennom elleve programmer fulgte vi i denne serien den 100 år gamle historien til kongefamilien i Norge. Fra novemberdagen 1905 da danske prins Carl satte sin fot i Christiania med sin hustru Maud, til det moderne kongehus med frigjorte og moderne tronfølgere som har valgt ektefeller fra folket.

Intervjuene ble gjort av Anne Grosvold og kommentarene ble lest av Christian Borch.

Prosjektleder var Anne Torjusson Diesen

  • Serien ble tildelt Gullruten 2006 i klassen beste fakta- eller aktualitetsprogram [1].

Episoder[rediger | rediger kilde]

Episode en[rediger | rediger kilde]

Beskrivelse fra NRK: «Norge hadde i årene etter 1814 fått en stor grad av indre selvstyre. I 1905 var det kun Kongen og utenrikspolitikken som bandt de to landene sammen. I mai la en norsk regjeringsdelegasjon fram et forslag for kong Oscar II om at Norge skulle få sin egen utenrikstjeneste. Kongen nektet blankt. Dermed vedtok det norske storting den 7. juni at kong Oscar ikke lenger kunne fungere som Norges konge. Svenskene ble rasende, og det ble mobilisert militært på begge sider av grensen.

Statsminister Christian Michelsen var den mektige strategen bak Norges dristige utspill. I dypeste hemmelighet hadde Michelsen og hans medhjelpere for lengst startet jakten på en ny norsk konge. Den mest aktuelle var danske prins Carl. Særlig veide hans ekteskap med britiske prinsesse Maud tungt i ønsket om å få ham på tronen. I november 1905 sa det norske folket ja til prins Carl som norsk konge, og 23. november forlot han og familien København med kurs for Norge – nå med nytt navn: kong Haakon VII[2]

Episode 2[rediger | rediger kilde]

Beskrivelse fra NRK: «Kong Haakon var dyktig til å tilpasse seg rollen de norske politikerne ga ham. Dronning Maud var ganske sky og sjenert, men forbausende handlekraftig når det gjaldt å komme de svake grupper i samfunnet til hjelp. Det viste seg ikke minst under krigsårende 1914-18 da landet var rammet av matmangel og nød. Selv slottsparken ble da pløyd opp til potetåker på dronning Mauds befaling.
Etter 15 år på tronen hadde kongeparet klart å bygge et fundament som skulle vise seg å holde i perioden som kom etterpå, hvor en rekke europeiske kongehus gikk overende.» [3]

Episode 3[rediger | rediger kilde]

Kronprins Olav var to år da han kom til Norge og ble fort utrolig populær. Han var med foreldrene på en del reiser, men ellers hadde han en ganske ensom barndom på Slottet. Han var bortskjemt, men samtidig ble han tidlig oppmuntret til å være både sporty og uvøren. I 1928 ble han olympisk mester i seiling. Under disse lekene inngikk han hemmelig forlovelse med sin store kjærlighet, prinsesse Märtha av Sverige.

Epsiode 4[rediger | rediger kilde]

Episode 5[rediger | rediger kilde]

Beskrivelse fra NRK: «Et tysk angrep var ventet når som helst, og den norske kongefamilien ble fraktet ut av hovedstaden i grevens time. Den 9. april 1940 ble det ordnet med et ekstratog slik at de kongelige, regjeringen og en del stortingsrepresentanter fikk unnslippe.» [4]

Episode 6[rediger | rediger kilde]

Det er krig, og den norske kongefamilien har bosatt seg like utenfor London. Kong Haakon avholder fortsatt statsråd, de finner sted ukentlig i den norske ambassaden. Han forsøker å utføre sin gjerning til det beste for det norske folk, selv om han befinner seg langt unna.

Episode 7[rediger | rediger kilde]

Krigen er over, og den norske kongefamilien kan reise tilbake til Norge. Her venter en hel nasjon spent. Kongefamilien går en dramatisk tid i møte i etterkrigsårene.

Episode 8[rediger | rediger kilde]

Kong Haakon er død, og kronprins Olav skal ta over hans virke. Vi er nå kommet til perioden 1957-1968. Det skjer en hel del i den norske kongefamilien i disse årene, blant annet en heftig debatt rundt borgerlige giftemål.

Episode 9[rediger | rediger kilde]

Ved fjernsynets inntog kom plutselig det norske folk mye nærmere den regjerende kongen. Vi fikk se ham i skiløypa, i seilbåten, som smilende og god bestefar og som passasjer på Holmenkolltrikken.

Episode 10[rediger | rediger kilde]

Dronningen hadde tidlig markert at hun ønsket en selvstendig rolle. Det oppstod en opphetet debatt da det skulle bestemmes om hun skulle følge kongen til åpning av Stortinget.
Utad ble oppgavene mye de samme som de hadde vært, men innad satt man med en svært gammeldags organisasjon og et slott som var nedslitt og brannfarlig. Restaureringen av Slottet ble mange ganger så dyrt som forutsatt, og debatten raste om hvor ansvaret for budsjettoverskridelsene skulle plasseres. Kongen forteller at de lærte at åpenhet lønner seg, og at det var en del unødvendig hemmelighetskremmeri under oppussingsprosjektet.

Episode 11[rediger | rediger kilde]

I det siste programmet i serien ”Konger for Norge”, er det de yngste i familien det dreide seg om. Kronprins Haakons og prinsesse Märtha Louises barndom og tenåringstid – og deres senere valg av ektefeller, sto i sentrum.

Se også[rediger | rediger kilde]