Kongelunden

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Kongelunden
Foto: Guillaume Baviere
LandDanmarks flagg Danmark
Grunnlagt1818
Areal180 hektar
Kart
Kongelunden
55°34′28″N 12°34′35″Ø

Kongelunden er en skog på Amager ved København. Den ligger i den sydlige del av øya for enden av Kongelundsvej som del av Dragør kommune og Tårnby kommune. Kongelunden utvides og beplantes stadig.[1]

Historie[rediger | rediger kilde]

Opprinnelig var det skoger på Amager, men pga. trefelling til brensel og nytte ble det mindre av dem. Under svenskekrigene i 1658–60 ble Amager plyndret og resten av skogene ble brent.[2] For å forbedre tilgangen på ved begynte man derfor på 1800-tallet å plante ny skog i Amagers sydvestlige hjørne.

Presidenten for Det Kongelige danske Landhusholdsningsselskab, Jonas Collin, regnes som opphavsmann til Kongelunden da han i 1818 fikk overtalt Store Maglebys beboere til å anlegge skog på felles strandengsarealer. Kong Frederik VI støttet prosjektet med 16 000 riksdaler, og heretter fikk skogen navnet Kongelunden.[3]

Fasaneri[rediger | rediger kilde]

I 1830 var det plantet 800 000 trær, mest ek, som kunne tåle de fuktige jordene hvor grunnvannet står høyt. I 1845 kjøpte kong Christian VIII skogen for 20 000 riksdaler. Han var særlig interessert i de ville fasaner som Eggert Christopher Frederik Løvenskiold lot oppdrette her.[4] Fasanen var på det tidspunkt en sjelden og eksotisk fugl, og Løvenskiold hadde lyktes med å oppdrette Europas første ville fasaneri. Her kunne kongen gå på jakt med kongelige gjester, hvilket skiftende konger fortsatte med frem til 1919, hvor den siste kongejakt ble avholdt, og hvor fasanen ikke lenger var en sjeldenhet.[2] Året etter åpnet skogen for publikum.[5]

Utfluktsmål[rediger | rediger kilde]

Kongelunden var et yndet utfluktsmål for københavnerne, og i 1848 oppførte Det Kongelige Teater vaudevilleen En Søndag på Amager med hitsangen I Kongelunden skal brylluppet stå. Den var en hyllest til Kongelundskroen, som lå mitt i skogen og på en søndag kunne tiltrekke flere hundre gjester.[6] Kongelunden er stadig et populært utfluktsmål, og i dag finnes det en Kongelundskro ved Sydvestpynten.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «kongelunden». naturstyrelsen.dk (dansk). Besøkt 8. august 2020. 
  2. ^ a b «Historie». naturstyrelsen.dk (dansk). Besøkt 8. august 2020. 
  3. ^ «Kongelunden | lex.dk». Trap Danmark (dansk). Besøkt 8. august 2020. 
  4. ^ Bricka, Carl Frederik. «605 (Dansk biografisk Lexikon / X. Bind. Laale - Løvenørn)». runeberg.org (dansk). Besøkt 8. august 2020. 
  5. ^ «Kongelunden – DRAGØRHISTORIE» (dansk). Besøkt 8. august 2020. 
  6. ^ «Kongelunden Amager». www.visit-dragoer.dk (dansk). Besøkt 8. august 2020.