Kognitiv utviklingsteori

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

En historisk innflytelsesrik teori innen kognitiv utviklingspsykologi ble lansert av Jean Piaget, en sveitsisk psykolog (1896–1980). Hans teori ga mange av de sentrale konseptene i feltet utviklingspsykologi, og omfattet utviklingen av intelligens.

Intelligens for Piaget betydde evnen til å representere verden mer nøyaktig og å utføre logiske operasjoner på representasjoner av konsepter fra verden. Teorien omfatter også utvikling og anskaffelse av skjemata — opplegg for hvordan en oppfatter verden — i "utviklingsstadier"; perioder der barn oppnår nye måter de mentalt kan representere informasjon på. Teorien anses som konstruksjonistisk, som betyr at den i motsetning til nativistiske teorier (som beskriver kognitiv utvikling som utfolding av innebygd kunnskap og evner) og empiristiske teorier (som beskriver kognitiv utvikling som gradvis anskaffelse av kunnskap gjennom erfaring) antar at vi konstruerer våre kognitive evner gjennom selvmotivert handling i verden. Piaget ble tildelt Erasmus-prisen for teorien.

Piaget delte skjema som barn bruker for å forstå verden inn i fire faser, grovt korrelert med alder: