Klubbstyret
Klubbstyret (eller KLST)[1] er en av flere gjenger av studenter som utfører frivillig arbeid i Studentersamfundet i Trondhjem. Lederen blir omtalt som «Husmann».[1] Det har i dag åtte funksjonærer og et tilsvarende antall gjengmedlemmer og DJere som primært har til oppgave å arrangere utelivstilbudet på fredager i Samfundet med innleide artister og bands. I mange år har det vært vanlig at mange av de ledenede funksjonærene i UKA er blitt rekruttert fra Klubbstyret.
Historie[rediger | rediger kilde]
Opphavet til gjengen går tilbake til 1931 da Klubbkomiteen ble opprettet[1] for å ha ansvaret for klubbrommene i Samfundet. Denne tok opp igjen en tradisjon med «aftener» for å trekke medlemmer til Huset også om kveldene. Torsken fra de mislykkete torskeaftenene i 1929 ble byttet ut med bridge og øl.
I 1933 gikk Klubbkomiteen sammen med Biljardkomiteen fra det gamle Cirkus og dette markerer begynnelsen til Klubbstyret.[1] Fra boka Studentersamfundet i Trondhjem gjennem 25 år fra 1935 står det:
Klubbstyret har i det hele utmerket sig ved en energisk og rødglødende tro på sin opgave, og det ser ut til at det har vært det rette middel å angripe den med.
Klubbstyret var opprinnelig lokalisert i en «hybel» oppunder taket på Samfundet sammen med andre gjenger. Ved starten holdt de til i vaktmesterens kleskott. Men i årenes løp skiftet gjengens tilholdssted flere ganger. I 1950 flyttet de inn på UKE-kontorene på søndre sideloft. Etter den store ombygningen i 1964-65 kunne de forlate Loftet og innta det tidligere Biljardrommet i første etasje som vendte ut mot Klostergaten. Lokalene hadde tidligere huset butikker. Her ble det også innredet et lite kjøkken og dusj. Tidligere var det bygget opp et ganske rikholdig bibliotek. Dette ble det mer plass for i de nye lokalene og tilbudet ble utvidet. Spesielt en stor samling med tegneserier var etterspurt.
Gjengen feiret sitt 85-årsjubileum høsten 2018 med over hundre gamle og nye medlemmer samt andre innviterte gjester.
Arrangementer[rediger | rediger kilde]
De første årene var oppgaven ved å gi studentene et godt opphold i Klubb-lokalene den viktigste.[2] Her kunne de slappe av etter en lang dag på Gløshaugen, lese aviser, spille kort og møte medstudenter fra andre linjer.[2] Med fjernsynets inntreden ble det på 60-tallet satt opp et apparat i Klubben. Ved sportssendinger var dette særlig populært.
Filmaften[rediger | rediger kilde]
Da tyskerne forlot Samfundet i 1945, etterlot de seg to 35-mm filmfremvisere.[2] Man hadde smått begynt å vist stumfilmer i 1940, men de etterlatte filmfremvisere dannet grunnlaget videre for en fast «Filmaften».[2] Dette fant sted på onsdager i Storsalen.[2] De store filmrullene kom med tog fra Oslo og ble brakt til Huset vanligvis på sykkel eller i drosje. Et stort utvalg av filmer ble vist, men spesielt Western og gangsterfilmer var etterspurte.
Disse populære kinokveldene opplevde etter hvert motbør fra byens kinosjef og delvis også fra noen av distributørene. I 1973 ble tillatelsen til å vise film trukket tilbake.[2] Men fra 1984 med en ny kinosjef hjulpet av en ny mediepolitikk ble det igjen tillatt å vise film for Samfundets medlemmer.
Klubbaften[rediger | rediger kilde]
Oppgavene til Klubbstyret ble med årene utvidet. Etter at noen mindre arrangement i Klubben viste seg å være vellykkete, ble disse flyttet til Storsalen på onsdager når det ikke ble vist film. Det ble snart lagt opp til dans med innleid musikk. I tillegg til faste medlemmer, ble også kvinnelige gjester invitert. En slik «Klubbaften» ble raskt meget populært med besøkstall opp mot 1000 på en kveld. Med så stor tilstrømning til arrangementet, ble også Bodegaen snart tatt i bruk slik at antall besøkende kunne kom opp i et par tusen hver gang.
På midten av 60-tallet ble Klubbaften flyttet til fredager[2] og snart var hele Huset tatt i bruk for arrangementet. Der kunne være konserter og dans i Storsalen, disktotek i Bodegaen, jazz på Knaus og gammeldans i Spisesalen. Mange kommende sivilingeniører møtte sine tilkomne her.
Hver lørdag var det faste møter i Studentersamfundet med foredrag og diskusjon. Etter møtene ble Storsalen ryddet og åpnet for dans. Ordensoppgavene rundt dette var Klubbstyrets oppgave. For å bedre Samfundets økonomi, ble det i Storsalen gjennom flere år på søndagskveldene arrangert offentlig dans som i motsetning til de andre arrangementene, var åpne for byens befolkning. Fra 1970 ble tilbudet utvidet med et «Ungdomsdiskotek» i Bodegaen for yngre mennesker.
Mange av oppgavene ble med årene overtatt av andre og i dag er hovedaktiviteten konsentrert om fredagsarrangementet hvor et vidt spektrum av kjente artister har opptrådt. Typisk er Sex Pistols i 1977, Eartha Kitt i 1984 og Sivert Høyem med Madrugada i 2003. Klubbstyret fikk dermed gradvis som hovedoppgave å fungere som et moderne konsertbyrå.[3] Dette har preget gjengen frem til i dag.
KLSTIL[rediger | rediger kilde]
På midten av 60-tallet ble Klubbstyrets idrettslag (KLSTIL) dannet for å ta vare på medlemmenes generelle helsetilstand. Det har som motto «Godt øl i et sundt legeme».[3] Hvert år ble det arrangert «Overordentlige Prøveleker» på ski.[3] Med årene ble dette utvidet til deltagelse i mange andre sportlige arrangement.
Maskotter[rediger | rediger kilde]
Klubbstyret har flere maskotter. Kanskje den viktigste er Ludvig. Dette er en 20 cm høy koalabjørn.[3] Den ble bragt fra Australia til Trondheim med MS «Oslofjord» av student Hans Petter Sundt i 1958.[3] Ved alle viktige anledninger har den en sentral plass og er spesielt knyttet til KLSTIL.
Fra samme tid stammer også tegneseriefiguren Max av P. Giovanetti.[3] Utdrag fra serien ble kopiert inn på glassplater og vist frem før hovedfilmen på Filmaftener. Snart ble disse lysbildene også benyttet til å gi Samfundets medlemmer mer generell informasjon. Med tiden bygget det seg opp en stor fanskare, og bilder av Max har prydet både Klubbstyrets lokaler og andre rom i Huset.[3]
Kanskje den viktigste maskot er en statue av Napoleon som er nesten en meter høy. Den ble skjenket til Klubbstyret i 1965 av professor Myklebust på arkitektlinjen.[3] Tre år senere ble den stjålet av studenter fra Oslo, men etter en dramatisk jakt ble den bragt intakt tilbake.[3] Siden har den vært midtpunkt ved de fleste festligheter, og dens bursdag feires med spesielt innkjøpte Napoleonskaker.
Referanser[rediger | rediger kilde]
Litteratur[rediger | rediger kilde]
- Lind, Idar; Strøm, Gunnar (1986). Vår egen lille verden : Studentersamfundet i Trondhjem 1910-85. Studentersamfundet i Trondhjem. ISBN 8299145805.
- Frode Singsaas, Studentersamfundet 100 år: Tett under dusken Arkivert 14. november 2018 hos Wayback Machine., Adressavisa 1/10 - 2010.
