Internasjonale Studentfestivalen i Trondheim

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Internasjonale Studentfestivalen i Trondheim
Internasjonale Studentfestivalen i Trondheim

Den Internasjonale Studentfestivalen i Trondheim (ISFiT) er verdens største internasjonale studentfestival.[trenger referanse] ISFiT drives av stiftelsen ISFiT, som består av representanter fra Studentersamfundet i Trondhjem, Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU), Studentsamskipnaden i Trondheim, Høgskolen i Sør-Trøndelag (HiST), Trondheim kommune og Sør-Trøndelag fylkeskommune. ISFiT har utspring og tilknytning til Studentersamfundet i Trondhjem, og arrangeres annenhvert år av studenter i Trondheim. Nåværende president er Marius Jones

Festivalen samler ca. 450 studenter fra over 110 land til dialog og erfaringsdeling. Deltakerne innkvarteres i private hjem i Trondheim. ISFiT består av møter, dialoggrupper og workshopper samt et bredt kulturelt program. Hver festivalen har sitt unike tema, men temaet er alltid tilknyttet internasjonale spørsmål og utfordringer. Tema for ISFiT 2013 er internasjonal handel. I tillegg har ISFiT ansvaret for å dele ut Studentenes fredspris.

En rekke kjente personer har gjestet festivalen, blant annet Gro Harlem Brundtland, Gudmund Hernes, Dalai Lama, José Ramos Horta, Chai Ling, Hans Rosling, Sima Samar, Jonas Gahr Støre, Haakon Magnus av Norge, Mette-Marit av Norge og nobelprisvinner Wangari Maathai. I 2009 gjestet blant annet Desmond Tutu, Dr. Shirin Ebadi og Betty Williams festivalen. Festivalen mottok i 2001 Kristian Ottosen-prisen.

ISFiT skapte overskrifter i flere av landets aviser da de inviterte Hugo Chaves til ISFiT-07.[1]

Under festivalen i 2003 og 2005 stakk enkelte av deltakerne fra festivalen for så å søke asyl i Norge og andre europeiske land.[2] [3]

I 2011 var plenumsmøtet Maternal health in a paternal system med bl.a. Jonas Gahr Støre en del av Utenriksdepartementets Refleksprosjekt.[4]

Organisasjonen[rediger | rediger kilde]

Alle ISFiTs frivillige funksjonærer skiftes ut etter hver festival. Etter hver festival stiller en ny presidentkandidat til valg med et tema som skal legge grunnlaget for den neste festivalen. Gjennom valg i Storsalen innstiller medlemmene av Studentersamfundet festivalsjef til styret i stiftelsen. Festivalsjefen velger selv sitt styre. Styret utformer festivalens politiske og etiske plattform. Under styret er det seksjoner og gjenger med egne ansvarsområder. Totalt jobber det ca. 450 frivillige for hver festival. Potensielt nye funksjonærer søker seg til aktuelle stillinger i aktuelle gjenger, og blir tatt opp på bakgrunn av intervju.

Seksjoner[rediger | rediger kilde]

Seksjon Gjenger Funksjonærer
Økonomi Regnskap, finansiering og salg Ca 40
Administrasjon Hygge, transport, forpleining, sekretariatet og deltakergjengen Ca 130
Informasjon IT, presse, redaksjonen, markedsføring, layout, film og rekruttering Ca 85
Kultur Møte, konsert, scenekust, kunst, seremoni og arrangement Ca 85
Tema Workshop og temaprosjekt Ca 90
Fred Studentenes fredspris og dialog Ca 35

Sist oppdatert 24. oktober 2012

Historie[rediger | rediger kilde]

Ideen om en internasjonal studentfestival i Trondheim oppstod i Studentersamfundet i Trondheim 1988. Tanken var å samle studenter fra ulike deler av verden og skape en kombinasjon av en konferanse og en festival.

Temaet for ISFiT 1990 var "A Changing Europe - What are the Roles and Responsibilities of the Students and their Universities?". Gro Harlem Brundtland åpnet festivalen. Timingen var slående ettersom Berlinmuren falt kort tid i forkant av festivalen. Det ble satt opp to tog, ett fra Budapest i øst og ett fra Paris i vest, som fraktet 375 studenter fra hele Europa til Trondheim. Dette var for mange det første møtet med studenter fra den andre siden av jernteppet, og togturen har senere blitt omtalt som ”ISFiT rail”.

Allerede i 1992 hadde ISFiT etablert seg som en stort navn ute i verden. Over 4300 søknader ble adressert til Trondheim av ivrige studenter fra hele verden. Utdanningsminister Gudmund Hernes åpnet festivalen.

1994 var året Dalai Lama besøkte ISFiT. To isfit representanter satt utenfor kontoret til Dalai Lama helt til de fikk et 10 minutters møte med ham. – "Cancel my other appointments. This is more important", var svaret fra Dalai Lama. I 1994 ble festivalen utvidet fra 7 til 10 dager. Reisestøtte ble også innført slik at deltakere fra enda flere land kunne komme til ISFiT. ISFiT 1994 fikk over 700 oppslag i pressen.

Dialoggruppene ble introdusert i 1997. Siden da har dialoggruppene vært et seminar der deltakere fra ulike sider av en konflikt møtes på nøytral grunn for å dele sine erfaringer og diskutere seg frem til mulige løsninger på konflikten. -If Arafat and Netanyahu had participated in the Dialogue Groups it would not have been a conflict in the Middle East anymore, uttalte en israelsk deltaker i 1997.

Studentenes Fredspris ble introdusert i 1999. Prisen har siden den gang blitt utgitt annenhvert år på vegne av alle norske studenter. Antero Benedito da Silva fra Øst-Timor var den første prisvinneren for sin ikke-voldlige kamp mot den indonesiske okkupasjonen. I 2011 ble minneplater for tidligere vinnere av Studentenes Fredspris lagt ned i Jomfrugata. Gata kalles Walk of Peace og skal utvides for hver nye vinner av prisen.

I dag er ISFiT en av de viktigste møteplassene for studenter fra hele verden. Festivalen har i de siste årene hatt deltakere fra over 100 land, og siden 2003 har fem vinnere av Nobels Fredspris deltatt på festivalen.


Temaer[rediger | rediger kilde]

  • 2015, Corruption
  • 2013, Global trade
  • 2011, Globalize this: Health
  • 2009, Peacebuilding
  • 2007, Global Boundaries
  • 2005, Education. Why?
  • 2003, Challenging Attitudes
  • 2001, Global Responsibility
  • 1999, Solving Conflicts
  • 1997, Quality of Life
  • 1994, Human Rights
  • 1992, Breaking Communication Barriers
  • 1990, A Changing Europe -- What are the Roles and Responsibilities of the Students and their Universities?

Kultur[rediger | rediger kilde]

ISFiT er en kombinasjon av en festival og en konferanse, og det er kulturseksjonen som står for festivaldelen av programmet. ISFiT er en internasjonal festival og møteplass, og kulturprogrammet preges av dette. ISFiT har siden starten tilbudt et bredt program som tilfredsstiller både det internasjonale publikummet og Trondheims befolkning forøvrig. Kulturprogrammet skaper en arena hvor deltakerne får muligheten til å bryte ned kulturelle barrierer. Festivalens kulturelle del består av konserter, møter, kunst, scenekunst og tre seremonier.


Workshopene[rediger | rediger kilde]

Workshopene er mindre arbeidsgrupper som belyser bestemte undertema av internasjonal handel. Deltakerne følger samme undertema hele festivalen. Totalt er det ca. 15 workshoper, og hver av workshop består av ca. 20-30 studenter. I workshopene benytter man seg av mange ulike metoder for å tilegne seg kunnskap i fellesskap, både om workshopens tema og om kulturelle forskjeller og likheter. Workshopene har også mulighet til å invitere kjente og kunnskapsrike innledere fra hele verden.

Dialoggruppene[rediger | rediger kilde]

“If Arafat and Netanyahu had participated in the Dialogue Groups it would not have been a conflict in the Middle East anymore.” (Israeli participant, 1997)

Dialoggruppene i ISFiT er et initiativ til fredsbygging i praksis. Dialoggruppene inviterer studenter fra ulike sider av konflikter til å møtes i Norge, for å dele opplevelser og erfaringer. Dialoggruppene 2011 starter 10 dager før ISFiT 2011 med et seminar på Røros, før dialogen fortsetter under selve festivalen i Trondheim. I 2011 ble studenter fra Nord-Irland, Armenia/Aserbajdsjan og Rwanda invitert til å delta i dialoggruppene.

Historie[rediger | rediger kilde]

ISFiTs dialoggrupper ble introdusert for første gang i 1997 da man så behovet for å opprette et forum der studenter fra ulike sider av konflikter kan møtes på nøytral grunn for å utveksle erfaringer. Siden den gang har dialoggruppene invitert studenter fra konfliktområdene Sør-Afrika, Guatemala, Nord-Irland, Colombia, Kosovo, Rwanda, Kashmir, Israel/Palestina, Sri Lanka, Balkan, Russland/Tsjetsjenia, Iran/USA, Etiopia/Eritrea, Great Lakes-regionen (Rwanda/Burundi/Uganda/DR Kongo), Sudan Georgia/Abkhasia og Kypros.

Hvorfor er dialoggruppene viktige? I en konfliktsituasjon er kommunikasjon og interaksjon på tvers av religion, kultur og etnisitet begrenset, om i det hele tatt eksisterende. Dialoggruppene gir unge som bor i konfliktområdene en mulighet til å møtes på nøytral grunn. Gjennom seminaret vil deltakerne lære hverandre å kjenne som individer og medmennesker, i stedet for motstandere, eller representanter for fienden.

Hvordan fungerer dialoggruppene? Totalt 24 deltakere, fire representanter fra hver side av tre ulike konfliktområder, vil tilbringe uken før ISFiT sammen på en hytte på Røros. Uken etter fortsettes arbeidet i Trondheim som en av workshopene under ISFiT. Gjennom ulike kommunikasjonsøvelser, rollespill og sosiale aktiviteter vil deltakere og fasilitatorer sammen uforske konfliktens konsekvenser og mulighetene for fremtiden. Dialog, ledelse og prosjektutvikling vil være viktige temaer under seminaret. Lederne og fasilitatorene i dialoggruppene er norske studenter som har teoretisk og praktisk trening i å bruke dialog som et verktøy for konstruktiv kommunikasjon og konfliktløsning. Eksterne eksperter vil også bli brukt i deler av seminaret.

Hva skjer når deltakerne fra dialoggruppene reiser hjem til sine land? Dialoggruppene legger stor vekt på muligheten deltakerne har til å fortsette samarbeidet ved å starte egne prosjekter i sine hjemland. Slike prosjekter støttes og følges opp av fasilitatorene i Norge, blant annet ved gjennomføringen av et oppfølgingsseminar i etterkant av ISFiT. Tidligere har det blitt gjennomført deltakerprosjekter blant annet i Tsjetsjenia, Iran, Etiopia og Uganda.

Studentenes Fredspris[rediger | rediger kilde]

"We don't have a peace prize. Why don't we have a peace prize? We should have a peace prize!" Det hele startet med denne diskusjonen mellom studenter i Trondheim, og med disse ordene ble Studentenes fredspris en realitet.

Under ISFiT i 1998 begynte planleggingen av en fredspris fra studenter, til studenter. Initiativtakerne av Studentenes Fredspris mente at studenter som kjemper for fred og menneskerettigheter verden over ofte blir oversett av politikere og media. De funderte også på hvorfor Nobels fredspris aldri blir gitt til studenter. Et alternativ til Nobels Fredspris ble etablert, og målet var å gi hardtarbeidende studenter og deres organisasjoner nytt håp og inspirasjon.

Studentenes Fredspris er en nasjonal pris, som overrekkes på vegne av alle norske studenter. I løpet av de første årene var det usikkerhet i forhold til om Fredsprisseremonien skulle rulleres mellom de ulike universitetsbyene, eller om den skulle fortsette å ha hovedsete i Trondheim. Tiden ville det slik at den ble i Trondheim, og overrekkes under ISFiT annet hvert år, der både norske og internasjonale studenter får muligheten til å hedre vinneren.


Se også[rediger | rediger kilde]

Studentenes Fredspris

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ http://www.dagbladet.no/nyheter/2006/10/05/478840.html
  2. ^ http://www.dagbladet.no/nyheter/2005/03/07/425427.html
  3. ^ http://www.dagbladet.no/nyheter/2003/05/05/368007.html
  4. ^ http://www.regjeringen.no/nb/dep/ud/aktuelt/nyheter/2011/global_helse.html?id=633700