Klokkeslekten

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Klokkeslekten
Ulltoppklokke Campanula rotundifolia farinosa
Ulltoppklokke Campanula rotundifolia farinosa
Vitenskapelig(e)
navn
:
Campanula
Norsk(e) navn: klokkeslekta
Hører til: klokkefamilien,
Asterales,
blomsterplanter,
karplanter
Antall arter: over 500
Habitat: terrestrisk
Utbredelse: nesten hele verden, men hovedsakelig på den nordlige halvkule
Arter:

se teksten

Klokkeslekten (Campanula) er en slekt i klokkefamilien i ordenen Asterales. Blomstene er samkrona med fem kronfliker og fem begerfliker. De fem pollenbærerne danner et rør (ikke vokst sammen som hos den beslekta korgplantefamilien) som griffelen vokser gjennom. De fem pollenknappene åpner seg i knopp og pollenet fanges opp av hårene som sitter på griffelen, et stykke under arrene. I en åpen blomst ser man derfor bare de visna restene av pollenknappene nederst i blomsten. Det er alltid tre arrfliker, men variasjonen i lengde og endring under blomstring er stor. Hos noen arter er arrflikene lange (1/3 av griffelens lengde) og spriker kraftig fra hverandre. Hos andre arter er arrflikene kortere og ruller seg baklengs opp i spiraler mot slutten av blomstens åpning. Den siste typen finnes ofte hos ett- og toårige arter og kan gjøre dem i stand til å sjølpollinere.[1]

Artene som finnes naturlig i Norge er enten to- eller flerårige urter, men ettårige arter finnes også i slekta. Frøene sitter i en kapsel med tre rom. Frøene ristes ut gjennom tre små hull øverst i kapselen (sett i forhold til bakken). Disse hullene kan enten sitte ved basis i kapselen og i så tilfelle henger kapselen nedover i moden tilstand (eks: blåklokke) eller hullene kan sitte nær toppen av kapselen (sett fra blomsterstilken) og i så fall står kapselen opprett ved modning (eks: fagerklokke). Uansett morfologisk plassering, sitter altså hullene i kapselen mot toppen av kapselen i forhold til bakken hos en moden kapsel. Slik vil kapselen holde frøene tilbake til stengelen blir utsatt for en relativt stor ytre påvirkning (vind, passerende dyr) og dermed spres frøene lenger.

Vanlige norske arter i klokkeslekta er

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Nyman, Y. 1992. Pollination mechanisms in six Campanula species (Campanulaceae), Plant Systematics and Evolution, 181: 97-108.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Commons-logo.svg Commons: Kategori:Campanula – bilder, video eller lyd
Wikispecies-logo.svg Wikispecies: Campanula – detaljert artsinformasjon


botanikkstubbDenne botanikkrelaterte artikkelen er dessverre kort eller mangelfull, og du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den.