Klassisk liberalisme

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Klassisk liberalisme er en betegnelse som brukes på liberalisme i sin opprinnelige form.

I praksis brukes ofte begrepene klassisk liberalisme og libertarianisme om hverandre, men i utgangspunktet har førstnevnte begrep en snevrere og klarere definert avgrensning. Mens libertarianisme er en samlebetegnelse for ideologier som bygger på ikke-aggresjons-prinsippet, og inkluderer alt fra minarkisme til anarkokapitalisme, betegner klassisk liberalisme den ideologi som vokste frem i opplysningstiden, og som gikk ut på at myndighetenes oppgave var å beskytte og opprettholde innbyggernes rettigheter. Opposisjonen mot offentlige reguleringer og inngrep var sterk, og man mente således at myndighetene kun skulle ta seg av politi, rettsvesen og forsvar – i enkelte tilfeller også renovasjon og liknende – mens andre oppgaver skulle overlates til markedet. En slik stat kalles ofte en nattvekterstat.

Sentralt i den klassiske liberalismen står prinsippet om individuelle rettigheter, derunder retten til frihet, eiendom og streben etter lykke.

Se også[rediger | rediger kilde]

politikkstubbDenne politikkrelaterte artikkelen er dessverre kort eller mangelfull, og du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den. (Se stilmanual)