Kim Il

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Kim Il
Født 1910, 1912 eller 1914
Død 9. mars 1984
Parti Koreas arbeiderparti
Nord-Koreas visepresident
29. april 1976–9. mars 1984
Etterfølger Li Jong-ok
Nord-Koreas statsminister
28. desember 1972–29. april 1976
Forgjenger Kim Il-sung
Etterfølger Park Sung-chul

Kim Il (chosŏn'gŭl: 김일, hanja: 金日, død 9. mars 1984) var en nordkoreansk kommunistisk politiker. Han var statsminister i Nord-Korea fra 28. desember 1972 til 29. april 1976, og ble regnet som nummer to i landets partihierarki.[1]

Han opplyses ofte å ha blitt født i 1910 i Ŏrang-gun i Nord-Hamgyong i Korea, men kan også ha blitt født som koreansk okkupasjonsflyktning i Chientao-distriktet i Mandsjuria i 1912 eller 1914. Etter skolegangen sin deltok han i kampene mot den japanske okkupasjonsmakten som geriljasoldat fra 1933. Han deltok i styrken ledet av den senere president Kim Il-sung, og ble forfremmet til såkalt politisk kommissær i 1936. Under den andre verdenskrig dro han til Vjatskoje i Sovjetunionen sammen med Kim Il-sung.

Kim Il kom for alvor inn i politikken som Nord-Koreas arbeiderpartis førstesekretær i Nord-Pyongan etter Japans kapitulasjon i 1945. I 1946 ble han medlem av partiets sentralkomité og politbyrå. I 1947 ble han ansatt i Ministeriet for nasjonal sikkerhet. Etter proklameringen av Den demokratiske folkerepublikken Korea, eller Nord-Korea, i 1948, inntok Kim Il en rekke ledende posisjoner i statsapparatet, deriblant medlem av Den øverste folkeforsamlingen fra 1948, viseformann i Arbeiderpartiets sentralkomité fra 1953, medlem av Arbeiderpartiets politbyrås stående komité fra 1953, landbruksminister fra 1954 og etterhvert visestatsminister. I 1950-årene bistod han Kim Il-sung aktivt i angivningene og utrenskningene innad i partiet. Med konstitusjonen av 1972 ble presidentvervet opprettet, og Kim Il overtok som statsminister. Han gikk av som statsminister i 1976, visstnok av helsemessige årsaker, og innehadde det seremonielle vervet som én av landets to visepresidenter frem til sin død.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ AP (10. mars 1984). «Kim Il død». Aftenposten, s. 6.