Kim Gu

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Kim Gu i 1942

Kim Gu (hangul: 김구, hanja: 金九, romanisering: Kim Gu, revidert romanisering: Gim Gu, født 29. august 1876 i Haeju i Sør-Hwanghae, død 26. juni 1949 i Seoul) var en sørkoreansk politiker, uavhengighetsforkjemper og pedagog.

Mellom 1919 og 1920 var han Koreas eksilregjerings politisjef, mellom 1921 og 1922 dennes innenriksminister, fungerende statsminister i 1923 og arbeidsminister i 1924. Mellom 1927 og 1948 var han den siste president for den koreanske eksilregjeringen i Shanghai. Ved etableringen av Sør-Koreas nasjonalforsamling etter frigjøringen i 1948 ble Kim nominert til vervene som president og visepresident, men tapte mot henholdsvis Syngman Rhee og Lee Si-yeong. Han visste ikke om nominasjonene før etter avstemningene, og anså det som trekk for å sverte ham. Kim ville ikke delta i valget, ettersom han var en sterk motstander av etableringen av egne regjeringer i Nord- og Sør-Korea, og arbeidet for et forent Korea.

I 1949 ble Kim drept på sitt eget kontor av Ahn Doo-hee. Nærmere opplysninger om drapet er ikke kjent, selv om flere teorier eksisterer, for eksempel at drapet ble beordret av Kim Chang-ryong eller Syngman Rhee. Ahn ble selv drept av en av Kims støttespillere i 1996.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Wikisource Wikikilden: Kim Gu – originaltekst