Kazimierz Sabbat

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Kazimierz Sabbat

Kazimierz Aleksander Sabbat (født 27. februar 1913 i Bieliny Kapitulne, død 19. juli 1989 i London) var en polsk jurist, forretningsmann og politiker.

Han var sønn av kantoren i hjembyen, og tok artium i Mielec. Deretter studerte han jus ved universitetet i Warszawa, og mottok magistertittelen i juni 1939. Allerede som gymnasiast og student var han aktiv i den polske speiderbevegelsen, og deltok i etableringen av en sentralorganisasjon for speidere ved polske universiteter. Etter det polske nederlaget i september 1939 flyktet han til Ungarn, hvor han var kommandant for en speiderleir. Senere reiste han over Jugoslavia og Italia til Frankrike, og ble kadett i den polske marinen. Etter at de polske troppene ble evakuert til Storbritannia ble han sekretær for speiderspørsmål i den polske generalstaben i London.

Etter krigen ble Sabbat værende i London, og grunnla i 1948 en bedrift som produserte dekk og soveposer. Han fortsatte å engasjere seg i den polske speiderbevegelsen i eksil og i det eksilpolske politiske miljøet. Han ble statsminister i eksil i august 1976, og dannet en hjelpeorganisasjon for forfulgte arbeidere i Polen, som senere støttet den demokratiske opposisjonen i landet. Som eksilstatsminister besøkte han en rekke polske eksilmiljøer i Europa og USA.

8. april 1986 trådte Edward Raczyński tilbake som eksilpresident, og Sabbat ble hans etterfølger. Hans embedsperiode var en vanskelig tid, og sammenfalt med demokratibevegelsen Solidarnośćs endelige kamp mot kommunistregimet. Sabbat døde imidlertid før kommunistregimet falt. Sørgemessen for Sabbat den 19. juli 1989 i Johanneskatedralen i Warszawa ble en av de siste store demonstrasjonene mot kommunistregimet.


Forgjenger:
 Edward Raczyński 
Polsk eksilpresident
Etterfølger:
 Ryszard Kaczorowski