Sjøkart
Sjøkart er betegnelsen på en grafisk fremstilling av et hav eller kystområde. Avhengig av kartets målestokk kan det vise vanndybde og høyde på land, detaljer ved kystlinjen, farer under navigeringen, sjømerker, tidevannsinformasjon og strømforhold, lokale magnetiske forhold, broer og havner. Anerkjente og oppmerkede skipsleder er avmerket på et sjøkart.
Sjøkart er helt nødvendige for sikker ferdsel langs kysten og på havet; det er nedfelt i internasjonale konvensjoner at registreringspliktige handelsfartøy skal være utstyrt med oppdaterte sjøkart. Sjøkart har tradisjonelt blitt levert som papirkart, men i senere år har databaserte sjøkartsystem fått økende popularitet.
De norske sjøkart utgis hovedsakelig i målestokk 1:50 000, i en serie kart som omfatter hele norskekysten. Denne serien kalles hovedkartserien. Serien ble første gang utgitt på slutten av 1800-tallet av Norges sjøkartverk (nå Statens kartverk Sjø).
Kartene viser det som navigatører trenger å se for å kunne ferdes trygt langs kysten. Dette inkluderer dybdeforhold i sjøen, landkonturer, tørrfall (tørrlagt areal ved lavvannstand), øyer, skjær, båer, fyrtårn, fyrlykter (med sektorer) og sjømerker. Dessuten seilled og dybdeforhold. Nyere sjøkart viser også noe informasjon på land, som veier og høydekurver. Det var tidligere vanlig at skisser av fyr ble inntegnet i tomme (dvs på land) deler av kartet, slik at man skulle kunne kjenne igjen utseendet på fyrene.
Draft[rediger]
Statens kartverk Sjø, Sjøkartverket, benytter aldri begrepet draft. De benytter kun det korrekte begrepet Sjøkart. Draft er et låneord fra engelsk, og betyr skisse. Draft er altså den skissen som, i eldre tider, ble tegnet som et foreløpig utkast til det som skulle bli den tids navigasjonskart. Man hører fortsatt begrepet draft benyttet av småbåt- og lystbåtførere som ikke kjenner begrepets mening. De autoriserte kartproduktene som produseres av Sjøkartverket i dag, er således alt annet enn draft.
