Sjøkart

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Sjøkart er betegnelsen på en grafisk fremstilling av et hav eller kystområde. Avhengig av kartets målestokk kan det vise vanndybde og høyde på land, detaljer ved kystlinjen, farer for navigering, navigasjonsmerker, tidevannsinformasjon og strømforhold, lokale magnetiske forhold, broer og havner.

Sjøkart er helt nødvendige for sikker ferdsel langs kysten og på havet; det er nedfelt i internasjonale konvensjoner at registreringspliktige handelsfartøy skal være utstyrt med oppdaterte sjøkart. Sjøkart har tradisjonelt blitt levert som papirkart, men i senere år har databaserte sjøkartsystem fått økende popularitet.

De norske sjøkart utgis hovedsakelig i målestokk 1:50 000, i en serie kart som omfatter hele av norskekysten. Denne serien kalles hovedserien. Serien ble første gang utgitt på slutten av 1800-tallet av Norges sjøkartverk (nå Statens kartverk Sjø).

Kartene viser det som navigatører trenger å se for å kunne ferdes trygt langs kysten. Dette inkluderer dybdeforhold i sjøen, landkonturer, tørrfall (tørrlagt areal ved lavvannstand), øyer, skjær, båer, fyrtårn, fyrlykter (med sektorer) og sjømerker. Dessuten seilled og dybdeforhold. Nyere sjøkart viser også noe informasjon på land, som veier og høydekurver. Det var tidligere vanlig at skisser av fyr ble inntegnet i tomme (dvs på land) deler av kartet, slik at man skulle kunne kjenne igjen utseendet på fyrene.

[rediger] Draft

Et draft er en populær, men feilaktig, betegnelse på sjøkart. Noen mener at ordet draft kom til Norge ved at en hørte engelske sjøfolk si, mens de sto bøyd over kartet; «read the draught!» - «les av dybden!(egentlig dypgående)»