Isolinjekart

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Isolinjekart som viser topografien i et område. Isolinjene (høydekurver) er trukket gjennom punkt som har samme høyde over havet.
Isolinjekart som viser lufttrykket over Storbritannia. Isolinjer (isobarer) er trukket gjennom punkt som har samme lufttrykk.

Isolinjekart er kart som viser den geografiske fordeling av en kontinuerlig (eller antatt kontinuerlig) variabel ved hjelp av isolinjer. Variabelen blir beskrevet ved at isolinjer trekkes gjennom punkt med samme verdi. Isolinjekart forutsetter at variabelen som beskrives er kontinuerlig, dvs. at vi ikke har plutselige sprang i verdi når vi beveger oss rundt i området, og at alle posisjoner har en verdi. Ofte er isolinjekart dannet med utgangspunkt i målinger på et begrenset antall steder. For eksempel baserer isolinjekart som viser nedbør eller lufttrykk seg på målinger fra et fåtall meteorologiske målestasjoner. Verdiene mellom målepunktene beregnes ved interpolering. Isolinjekart er sammen med koropletkart og prikkekart vanlige typer tematiske kart.


Se også[rediger | rediger kilde]