Kappestriden mellom Homer og Hesiod

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Laurbærkrans har tradisjonelt vært gitt til poeter.

Kappestriden mellom Homer og Hesiod (Certamen Homeri et Hesiodi)[1] er en gresk fortelling som bygger på en bemerkning som ble gitt i Hesiods bok Arbeid og dager.[2] Denne bemerkningen er utvidet til en fortelling om tenkt poetisk agon (ἀγών, «kappestrid», «konkurranse») mellom Homer og Hesiod og hvor sistnevnte fikk prisen, en bronseurne på tre føtter, som han igjen dedikerte til musene på fjellet Helikon. En trefot eller tripod som ble framstilt som Hesiods pris ble i henhold til geografen Pausanias vist fram til turister i hans dager som besøkte Helikon og musenes hellige lund, men den har siden forsvunnet.[3]

Lokaliseringen for kappestriden er Khalkis på den greske øya Evvia. Hesiod forteller[4] at den eneste gangen han var passasjer på et skip var da han dro fra Aulis i Boiotia og til Khalkis for å delta lekene i forbindelse med gravleggingen av Amphidamas, en adelsmann fra Khalkis. Hesiod var seierrik og han dedikerte prisen, en tripod i bronse, til musene ved Helikon.[5] Homer er ikke nevnt i det hele tatt.

I Certamen Homeri et Hesiodi er det tekstavsnitt som Hesiod velger og som han vinner med fra Arbeid og Dager som begynner med «Da Pleiadene dukker opp...» Dommeren, som er en bror av den avdøde Amphidamas, belønner Hesiod med vinnerprisen. Forbindelsen mellom Homer og Hesiod i denne saken er deres felles litterære tilknytning til polis, byen og samfunnet: Hesiods arbeid om jordbruk og fred er bedømt som mer verdifullt enn Homers fortelling om krig og død.

Manuskriptet[rediger | rediger kilde]

Den fortellingen som er bevart er åpenbart fra 200-tallet e.Kr. ettersom den nevner keiser Hadrian i linje 33. Friedrich Nietzsche har dedusert[6] at det må ha vært en tidligere sidestykke i en eller annen form, og argumenterte for at den må ha vært avledet fra sofisten Alkidamas' Mouseion, skrevet på 300-tallet f.Kr. Tre fragmenterte papyrus som er blitt oppdaget har siden bekreftet hans oppfatning.[7] Den første er datert fra 200-tallet f.Kr.,[8] den andre fra 100-tallet f.Kr.[9] (begge disse inneholdt versjoner av teksten som hovedsakelig var overens med versjonen som nevnte Hadrian) og den tredje, identifisert i en kolofontekst som avslutningen av Alkidamas' Om Homer (University of Michigan Pap. 2754)[10] fra 200-tallet e.Kr.

At denne teksten er avledet delvis fra den klassiske perioden har blitt påvist klart[11] ved to linjer fra dens avsnitt med en gåte som opptrer i Aristofanes' Freden.[12] «"Det synes lettere å anta at Aristofanes siterte fra en tidligere tekst av Certamen enn at Alkidamas tok til seg linjene fra Aristofanes for en Certamen-lignende fortelling i hans Mouseion,» har forskeren R. M. Rosen observert.[13] Den mer inngående påvirkningene av en del versjoner av Certamen på Aristofanes' stykker Froskene har blitt sporet av Rosen, som noterer den åpenbare tradisjonelle organiseringen av kappestriden mellom kloke hoder (sophias = visdom) ofte involverte oppgaven å løse gåter.

Moderne utgaver[rediger | rediger kilde]

En moderne utgave av den greske teksten finnes i bind 5 av T. W. Allens Oxford Classical Text of Homer fra Oxford University Press, utgitt 1912. Den korte teksten, denne utgaven består av 338 linjer, er innlagt i den korteste av skissene om poetenes liv, deres avstamming og fødsel, kappestriden selv, fulgt av utfordringene og gåtene som Hesiod fører fram, og som Homer løser mesterlig til applaus fra de som fulgte med, fulgt av deres opplesning av hva de betrakter som deres beste avsnitt og belønningen til Hesiod; dette opptar rundt halvparten av teksten og er fulgt av redegjørelser om omstendighetene ved deres død.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Greske verker hadde ikke titler slik moderne bokutgivelser har; bruken av latinske titler på greske verk er en tradisjon som går tilbake til antikken: denne latinske tittelen ble gitt i renessansen og er en forkortet versjon av tittelen på gresk: Angående Homer og Hesiod og deres avstamning og deres kappestrid.
  2. ^ Se engelsk utgivelse, Works and Days
  3. ^ Pausanias: Description of Greece ix.31.3.
  4. ^ Works and Days, s. 650-659
  5. ^ The Contest er anført av Richard Hunter, The Shadow of Callimachus: Studies in the Reception of Hellenistic Poetry at Rome, Cambridge University Press 2006, s. 18, som et uttrykk for de kulturelle forholdene bak den påfallende mangelen av Homer ved Helikon.
  6. ^ Friedrich Nietzsche: «Die Florentinischer Tractat über Homer und Hesiod» i: Rhetorica (Rheinisches museum für philologie) 25 (1870:528-40) og 28 (1873:211-49).
  7. ^ Koniaris 1971, Renehan 1971, Mandilaras 1992.
  8. ^ Flinders Petrie (1891): Papyri, red. Mahaffy, pl. xxv.
  9. ^ Først publisert av B. Mandilaras, Platon 42 (1990), ss. 45-51.
  10. ^ Winter, J. G. (1925): «A New Fragment on the Life of Homer» i: Transactions of the American Philological Association 56, ss. 120-129, se P.Mich.inv. 2754; Verso (1622)
  11. ^ Beviset for en versjon fra 400-tallet av Certamen er sammenfalt av N. J. Richardson: «The contest of Homer and Hesiod and Alcidamas' Mouseion» i: The Classical Quarterly New Series 31 (1981:1-10).
  12. ^ linjene 1282-1283.
  13. ^ Rosen, Ralph Mark (høsten 2004): «Aristophanes' Frogs and the Contest of Homer and Hesiod» i: Transactions of the American Philological Association 134.2, ss. 295-322. (teksten online)

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Ford, Andrew (2002): The Origins of Criticism: Literary Culture and Poetic Theory in Classical Greece (Princeton University Press).
  • Graziosi, Barbara (2001): «Competition in Wisdom» i: F. Budelmann & P. Michelakis, red. Homer, Tragedy and Beyond: Essays in Honour of P.E. Easterling (London), ss. 57–74.
  • Griffith, Mark (1990): «Contest and contradiction in early Greek poetry» i: Mark Griffith & Donald Mastronarde, red. Cabinet of the Muses: Essays on Classical and Comparative Literature in Honor of Thomas G. Rosenmeyer (Atlanta), ss. 185–207.
  • Kahane, Ahuvia: Diachronic Dialogues: Authority And Continuity In Homer And The Homeric Tradition
  • Koniaris, G.L. (1971): «Michigan Papyrus 2754 and the Certamen» i: Harvard Studies in Classical Philology 75, ss. 107–29.
  • Mandilaras, Basil (1992): «A new papyrus fragment of the Certamen Homeri et Hesiodi» i: M. Carpasso, red. Papiri letterari greci e latini (ser. Papirologia lupiensia) I: Galatina, ss. 55-62.
  • Renehan, Robert (1971): «The Michigan Alcidamas-Papyrus: A problem in methodology» Harvard Studies in Classical Philology 75, ss. 85–105.
  • West, Martin Litchfield (1971):«The Contest of Homer and Hesiod"» i: The Classical Quarterly New Series 17, ss. 433–50.
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Kappestriden_mellom_Homer_og_Hesiod&oldid=15256566»