Kapitolen i Toulouse
| Kapitolen i Toulouse | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Beliggenhet | |||
| Land | Frankrike[1] | ||
| Sted | Toulouse[1] | ||
| Historiske fakta | |||
| Eier(e) | City of Toulouse[2] | ||
| Arkitekt | Guillaume Cammas | ||
| Stilretning | Klassisk arkitektur | ||
| Etablert | 1750 | ||
| Kart | |||
 Kapitolen i Toulouse 43°36′16″N 1°26′38″Ø | |||
| Nettsted | |||
| Nettsted | Offisielt nettsted | ||
Kapitolen i Toulouse er setet for den kommunale administrasjonen i den franske byen Toulouse og for operahuset Théâtre du Capitole. Ved siden av å være rådhuset i Toulouse, huser bygningen også den regjerende forsamlingen for det franske parlamentet Haute-Garonne. Navnet Capitole refererer ikke bare til den gamle romerske Kapitolhøyden, men også til det gamle regjerende organet capitulum i området. De regjerende magistratene eller kapitolene (capitouls) i Toulouse påbegynte konstruksjonen av den opprinnelige bygningen i 1190, for å huse regjeringen i en provins som stadig vokste i rikdom og innflytelse.
Bygningen er et viktig symbol på byen, som sentrum for de lokale myndighetene i over 800 år. Den er omgitt av gatene la rue Lafayette, la rue d’Alsace-Lorraine og la rue du Poids de l’Huile. På 1900-tallet ble flere av bygningene som omgir den 20 000 m² store plassen (Place du Capitole) oppkjøpt og ombygd. Deler av interiøret i bygningen går tilbake til 1500-tallet. Den nåværende 135 meter lange fasaden, som er bygd med karakteristiske rosa murstein i neoklassisk arkitektonisk stil, ble bygd i 1750 etter tegninger av arkitekten Guillaume Cammas. De åtte søylene symboliserer de opprinnelige åtte kapitolene i provinsen.
I 1995 gjennomgikk Kapitol-plassen en omstrukturering, for å reservere plass for fotgjengere. I dag huser Kapitolen rådhuset, såvel som et operahus og et symfoni-orkester. I Salle des Illustres er det et galleri med kunstverk fra 1800-tallet.
Historie[rediger | rediger kilde]
Bygningens historie begynner i 1190 da kapitolene (capitouls) i Toulouse søkte etter en bygning som kunne romme provinsens rådgivende forsamling. Deres ambisjoner på 1200-tallet var å bygge en hel administrasjonsby omgitt av murvegger. Det var imidlertid ikke før på 1600-tallet at bygningen, slik vi kjenner den i dag, ble oppført av byens kapitoler.
Bygningen er oppkalt etter det legendariske tempelet til guden Jupiter på den gamle romerske Kapitolhøyden. Dette er til minne om magistratene som benyttet bygningen, ettersom «kapittel» på latin er capitulum.
Bygningens geografiske plassering ble ikke valgt tilfeldig. Den ble lokalisert i nærheten av slottet i utkanten av byen, og også i nærheten av den tidligere gallo-romerske borgen i forstedet Saint-Sernin. Kapitolene kjøpte opp landområder og en rekke bygninger i området omkring bygningen, som ble benyttet til administrative tjenester, arkiver, fengsel, møterom og resepsjon. På 1300-tallet ble bygningen omgitt av en beskyttende festning og en dør innenfor et område som tilsvarer størrelsen på dagens Kapitol og plassen foran.
På 1600-tallet besluttet kapitolene å utvide bygningen til å omfatte ett enkelt administrativt palass for hele regionen. Byggearbeidet varte i nesten to hundre år. Etter ti års arbeid stod fasaden ferdig i 1750, basert på bygningstegninger av Guillaume Cammas. Fasaden var opprinnelig dekket av en hvitmaling. Denne ble slipt av i 1883. Fasaden og dens våpenskjold er senere blitt pusset opp i henholdsvis 1974, 1987 og 1994.
De åtte søylene av marmor foran inngangsdøren til bygningen symboliserer de første åtte kapitolene. I mellomtiden hadde også Toulouse blitt inndelt i 8 distrikter (capitoulats), som ble ledet av åtte kapitoler.
I 1873 ble det bygd et bjelletårn av en nordfransk stilart, tegnet av Eugène Viollet-le-Duc, på toppen av bygningens tårn. Samme år ble andre bygninger fra middelalderen jevnet med jorden. Det var for øvrig i det opprinnelige fangetårnet at Jean Calas ble avhørt i 1761/62, i forbindelse med at han som protestant ble offer for en religiøst motivert rettssak.
Av den opprinnelige middelalderbygningen, er det bare borggården og portalen til Henrik IV av Frankrike som ennå står igjen. Disse ble designet av Nicolas Bachelier. Det var i denne borggården at hertugen Henri II av Montmorency i 1632 ble halshugd etter sitt opprør mot kardinalen Armand-Jean du Plessis de Richelieu. En plakett er oppført til hans minne.
De hedredes hall[rediger | rediger kilde]
«De hedredes hall» (La salle des illustres), et galleri med kunstverk fra 1800-tallets Toulouse, befinner seg langs fronten av Kapitolen. Hallen har fra 1994 vært klassifisert som et historisk minnesmerke og er åpen for publikum. Galleriet har erstattet den gamle La salle des illustres som ble bygd i 1674 og revet i 1887. Arkitektene bak dette kunst-galleriet var Paul Pujol og Pierre Esquié. Det ble dannet ved å slå sammen den gamle La salle des illustres, to ballsaler, tronsalen og venterommet. Hallen er 60 meter lang og 9 meter bred.
Hallen er oppkalt etter en rekke byster til minne om celebre personligheter fra Toulouse. De fleste av disse bystene er i dag flyttet til muséet Saint-Raymond. I 1892 besluttet ordføreren Camille Ournac å opprette et stort kunstgalleri, dekorert av kunstnere fra Toulouse. Hallen er innredet med verker av bl.a. Jean-Paul Laurens, Benjamin Constant, Jean-André Rixens, Paul Gervais, Edouard Debat-Ponsan, Henri Rachou og Paul Pujol.
Galleriet fungerer i dag som et velkomstrom både for nygifte og for turister som besøker byen Toulouse. Da det ble oppført i 1892, ble det installert en metallramme i taket med tverrgående buer av sement, for å bidra til å redusere effekten av det utbuende taket i den sentrale delen av salen. Søylene fikk en stukkatur og en kunstig, påmalt marmor. Veggene ble malt og bearbeidet av Paul Pujol, og har inspirert galleriet Palazzo Farnese i Roma. Salen var ment å oppføres som en hyllest til byen Toulouse, slik man i 1892 tenkte seg den kom til å bli i 1900.
Blant maleriene kan nevnes La défense de Toulouse contre Simon de Montfort (Forsvaret av Touluse mot Simon de Montfort) av Jean-Paul Laurens og L'entrée à Toulouse du pape Urbain II (Pave Urban IIs ankomst i Toulouse) av Benjamin Constant.
Den 3. mai hvert år blir det i denne salen organisert prisutdelinger fra Académie des Jeux floraux, som er den eldste litterære institusjonen i den vestlige verden. Vanlige tildelinger til prisvinnere er blomster, som blir båret i en prosesjon til den katolske basilikaen i Daurade.
-
Detalj av taket -
Detalj av taket -
Detalj av taket
-
Kronen av Toulouse- Édouard Debat-Ponsan -
Apollo og kunst - Paul Gervais -
Et besøk til billedhuggeren. - Édouard Debat-Ponsan
_-_Une_Visite_au_sculpteur_-_%C3%89douard_Debat-Ponsan_1896.jpg)
-
L'entrée d'Urbain II à Toulouse, en 1096 Benjamin-Constant -
Pierre de Fermat, 1898, Charle Barrau -
Pierre de Fermat, 1898, Charle Barrau
-
Toulouse fortifie ses remparts pour Résister à Simon de Montfort 1218, Jean-Paul Laurens (1838-1921) -
Le Lauraguais Campagne Toulousaine, Jean-Paul Laurens (1838-1921) -
Jeux Floraux, Jean-Paul Laurens (1838-1921)
-
Raymond VI annonce à la ville de Toulouse la mort de Simon de Montfort 1218, Labatut. -
Raymond VI annonce à la ville de Toulouse la mort de Simon de Montfort 1218, Labatut.
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ a b (på fr) base Mérimée, Det franske Kulturministerium, Wikidata Q809830, https://www.pop.culture.gouv.fr/search/mosaic?base=%5B%22Patrimoine%20architectural%20%28M%C3%A9rim%C3%A9e%29%22%5D&image=%5B%22oui%22%5D
- ^ Base Mérimée[Hentet fra Wikidata]
Litteratur[rediger | rediger kilde]
- Henry Heynard, Daniel Molinier: Le Capitole de Toulouse, Privat, 30. november 2000, ISBN 2708997149, ISBN 978-2708997141