José Millán-Astray y Terreros
| José Millán-Astray y Terreros | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 5. juli 1879[1][2][3] La Coruña | ||
| Død | 1. jan. 1954[1][3] (74 år) Madrid Hjerteinfarkt | ||
| Beskjeftigelse | Politiker, militært personell, spansk legionær | ||
| Embete |
| ||
| Utdannet ved | Academia de Infantería de Toledo | ||
| Far | José Millán Astray | ||
| Søsken | Pilar Millán Astray | ||
| Nasjonalitet | Spania | ||
| Gravlagt | Cementerio de la Almudena | ||
| Medlem av | Den spanske legion (organisasjonsgrunnlegger) | ||
| Utmerkelser | Medalla Militar Grand Cross of Naval Merit with white badge (1943)[4] Storkors av Den militære fortjenstorden med hvit distinksjon (1943)[5] | ||
| Våpenart | Infanteri | ||
| Tjenestetid | 1894-1932 (i krigstjeneste) 1936-1945 (i administrativ tjeneste) | ||
| Militær grad | Brigadegeneral | ||
| Deltok i | Den filippinske revolusjon, Rifkrigen, Den spanske borgerkrig | ||
| IMDb | IMDb | ||
| Signatur | |||
 | |||
José Millán-Astray y Terreros (født 5. juli 1879, død 1. januar 1954) var en spansk general og nasjonalist. Kjent for sin store djervhet og dramatiske personlighet ble han kalt El glorioso mutilado («den herlige lemlestede»)[6], siden han hadde mistet både venstre arm og høyre øye i kamp og var skutt flere ganger i bryst og bein. Som sytten år gammel fenrik ble han under den filippinske revolusjon belønnet med Spanias høyeste utmerkelser for tapperhet. Som grunnleggeren och første sjef for den spanske legion utmerket han sig under Rifkrigen. Under den spanske borgerkrigen grunnla og ledet han Radio Nacional de España. En nær venn og krigskammerat av Franco, var han medlem av den spanske parlament, Cortes Español, 1943-1954, og ansvarlig for de krigsuføres organisasjon.[7]
Ungdom[rediger | rediger kilde]
Millán-Astrays far var jurist og politimester i Madrid og ville at han skulle studere jus. Men den unge Millán-Astray insisterte på at begynne som kadett ved Infanteriskolen i Toledo. Derfra ble han og uteksaminert som fenrik. Etter tropptjeneste ved ett infanteriregiment studerte han på den Høyere krigsskolen i Madrid. Da den filippinske revolusjon brøt ut i 1896, meldte Millán-Astray sig frivillig til krigstjeneste på øyene. Som 17 år gammel fenrik ble han i løpet av noen måneder belønnet med Spanias tre høyeste utmerkelser for tapperhet. Året etter forsvarte han med tretti soldater byen San Rafael mot to tusen opprørsmenn.[8]
Legionen[rediger | rediger kilde]
Millán-Astray ble forfremmet til løytnant i 1898 og til kaptein i 1905. Han fungerte som lærer ved Infanteriskolen i Toledo, men i 1912 ba han om overføring til Afrika. Under et opprør mot det spansk styrey kjempet Millán-Astray med stor fremgang og ble i 1914 forfremmet til major. I 1919 begynte han å iverksette prosjektet for å opprette en fremmedlegion, som var godkjent av krigsministeren. Millán Astray ble forfremmet til oberstløytnant og første sjef for Tercio de Extranjeros (fremmedlegionen) i 1920. Major Franco ble hans nestleder. Millán-Astray ledet legionen i kampene under Rifkrigen og grunnla de seremonier, symboler og ritualer som ville gi legionen en spesiell korpsånd. Dermed gjenopplivet han spanjolens gamle feide med maurerne og fremstilte sine menn først som korsfarere på en utvidet reconquista mot den islamske sivilisasjonen og senere som Spanias reddere fra kommunisme og kapitalistisk liberalisme. I 1924 knuste en kule albuen hans, og den venstre armen måtte bli amputert på grunn av koldbrann. I 1926 traff en kule kinnet hans, og han mistet høyre øye. Han fikk også en ødelagt kjeve og mistet noen tenner. Deretter ble Millán-Astray tildelt Medalla de Sufrimientos por la Patria (Medalje for lidelse for fedrelandet). Som favoritt av kong Alfonso XIII, ble han forfremmet til oberst i 1924 og brigadegeneral i 1927.[8]
Borgerkrigen[rediger | rediger kilde]
I 1932 plasserte den republikanske regjeringen Millán-Astray på pensjonslisten sammen med andre generaler som ble ansett som fiendtlige mot den spanske republikken. Da borgerkrigen brøt ut forente han seg med Franco og nasjonalistene. Han fungerte som leder for det nasjonalistiske propagandakontor og ble også utnevnt til leder for de krigsuføres organisasjon. Millán-Astray grunnla, i samarbeid med journalister og forfattere som Ruiz Albéniz, Dionisio Ridruejo og Ernesto Giménez Caballero, Spanias nasjonale radio, Radio Nacional de España, den offisielle radioen til nasjonalistene. Som foredragsholder og radiokommentator under borgerkrigen arbeidet han for å fremme Franco som Caudillo og gjøre ham til leder av den nasjonalistiske regjeringen i Burgos.[9] Fra 1943 til sin død var Millán-Astray medlem av det spanske parlament, Cortes Español.[10]
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ a b Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
- ^ Gran Enciclopèdia Catalana, oppført som José Millán Astray, Gran Enciclopèdia Catalana-ID 0042502[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Spansk biografisk leksikon, oppført som José Millán Astray y Terreros, Spanish Biographical Dictionary ID 12787/jose-millan-astray-y-terreros, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ BOE ID BOE-A-1943-174[Hentet fra Wikidata]
- ^ BOE ID BOE-A-1943-8903[Hentet fra Wikidata]
- ^ "Millán Astray, el hombre que gritó ‘viva la muerte." La Gaceta 18 Septiembre, 2015 Arkivert 18. desember 2016 hos Wayback Machine. Besøkt 27.5.2020.
- ^ Innledningen er et sammendrag av teksten nedenfor.
- ^ a b Álvares, José E. (2001). The Betrothed of Death: The Spanish Foreign Legion. Greenwood Press: Appendix E. A Brief Biography of José Millán Astray y Terreros.
- ^ Preston, Paul (2008). We Saw Spain Die: Foreign Correspondents in the Spanish Civil War. Constable & Robinson, s. 171-172, 177, 195.
- ^ "Millan Astray, Jose." CONGRESO DE LOS DIPUTADOS - HISTORICO DE DIPUTADOS 1810-1977. Besøkt 27.5.2020.
Litteratur[rediger | rediger kilde]
- José E. Alvarez (2001). The Betrothed of Death: The Spanish Foreign Legion During the Rif Rebellion. Greenwood Press.
- José Luis Rodríguez Jimenez (2005). ¡a Mi La Legion!. De Millan Astray a Las Misiones De Paz. Barcelona.
- Luis E. Togores (2003). Millán Astray, legionario. Madrid.
- Jesús Vivanco Sanchez (2006). Guerra Civil y Radio Nacional: Salamanca, 1936-1938. Madrid.