Den spanske legion

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Den spanske legion
Legion-esp.svg
Basisdata
Aktiv: 28. januar 1920 -
i dag
Motto: Novios de la muerte (Dødens brudgommer)
Land: Spania Spania
Type: Infanteri
Størrelse: 8 000
Hovedkvarter: Ronda (Málaga)
Viator (Almería)
Melilla
Ceuta
Den spanske legion
Operativt oppdrag:
Rolle: Stormtropper
Innsatser: Rif-krigen (1920)
Den spanske borgerkrig
Ifni-krigen
Jugoslavia-krigene
Krigen i Afghanistan
Krigen i Irak

Den spanske legion (spansk: Legión Española eller bare La Legión), tidligere Den spanske fremmedlegion, er en eliteenhet i den spanske hær. Den er grunnlagt Tercio de Extranjeros («Utenlandsregimentet»), og var opprinnelig tenkt som den spanske ekvivalenten til Den franske fremmedlegionen og tjenestegjøre i de spanske koloniene. Det var opprinnelig tenkt at enheten også skulle være åpen for utlendinger, men i praksis har den hovedsakelig bestått av spaniere.

Historie[rediger | rediger kilde]

Den spanske fremmedlegionen ble dannet etter kongelig befaling av kong Alfonso XIII 28. januar 1920 med følgende uttalelse av krigsminister José Villalba: «Med dannelsen av et regiment av utlendinger vil det bli skapt en militær enhet, hvis rekrutter, uniformer og regler som de skal styres av, vil bli bestemt av krigsministeren

Bakgrunnen var blant annet det opprøret som brøt i Spansk Marokko under ledelse av berberlederen Abd el-Krim, og utviklet seg til Rif-krigen.

1920-tallet besto Den spanske legion av fem bataljoner med hovedsakelig spaniere (siden det var vanskelig å rekruttere utlendinger), og de fleste utlendinger var fra Cuba. Men denne formasjon var basert på tidligere spanske fremmedlegioner. Blant annet hadde en styrke på rundt 4 000 mann fra den franske fremmedlegionen inngått i en kongelojal spansk styrke til støtte for dronning Isabella II under den første karlistkrig i årene 1833 til 1839. Den franske styrken gikk i land ved Tarragona 17. august 1835, og var slikt den første spanske fremmedlegionstyrken, supplert med en britisk styrke fram til ble oppløst 8. desember 1838, da den hadde blitt redusert til bare 500 mann.

Dagens legion[rediger | rediger kilde]

Den spanske legion blir i dag hovedsakelig bruk ved internasjonale fredsbevarende operasjoner. Den er direkte underlagt den spanske generalstaben.

Legionen paraderer 14. juni 2007 på Champs-Élysées i forbindelse med årsmarkering av stormen av Bastillen

I dag er det følgende kriterier for å bli tatt opp i legionen[1]:

  • Spansk statsborgerskap
  • Ikke straffedømt
  • Ikke være fratatt de statsborgerlige rettighetene
  • Være mellom 18 og 28 år i det kalenderåret en blir innskrevet
  • Være i stand til å bestå psykologiske, fysiske og medisinske tester

Utover på 2000-tallet, etter at Spania opphevet verneplikten, har det spanske hæren akseptert utlendinger fra enkelte land, dette er fortrinnsvis menn og kvinner fra spansktalende land, i første rekke fra Sentral-Amerika og Sør-Amerika. Rekruttene må da ha en gyldig spansk oppholdstillatelse. Imidlertid er deres muligheter for forfremmelser og karriere ganske begrensede.

I de senere år har legionen vært utplassert i Bosnia-Hercegovina som en del av SFOR. Den deltok også i krigen i Irak hvor den var utplassert i Najaf sammen med tropper fra El Salvador; fram til de spanske troppene ble trukket ut av krigen etter at José Luis Rodríguez Zapatero ble statsminister i 2004.

Fra 2005 har legionen vært i Afghanistan som en del av ISAF-styrken. Fra 2006 har en enhet fra legionen vært utstasjonert i det sørlige Libanon som en del av FN-styrken UNIFIL.[2]

Referanser[rediger | rediger kilde]