José Aboulker

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

José Aboulker (født 5. mars 1920 i Alger, Algerie – døde 17. november 2009) var medlem av den anti-nazistiske motstanden som medgrunnlegger av ett motstandsnettverk i Alger under den andre verdenskrigen.

Han dukket opp som en av de viktigste lederne i motstandsbevegelsen mot nazistene i hele Nord-Afrika. Etter krigen utdannet han seg til nevrokirurg, og han dukket opp som en politisk figur i Frankrike. Han ble født i den algeriske hovedstaden Alger inn i en jødisk familie. Hans navn kommer fra separdiske jøder i Nord-Afrika, et arabisk navn som bokstavelig talt betyr «lykkelig mann». Hans far, Henri Aboulker, var utdannet kirurg og professor ved det medisinske fakultet i Alger.

José var en medisinsk student ved utbruddet av den andre verdenskrig. Da krigen brøt ut ble han mobilisert i april 1940, som offiser-kadett. Han ble demobilisert i februar 1941. I september 1940 grunnla Aboulker ett motstandsnettverk i Alger, i partnerskap med sin fetter Roger Carcassonne som hadde gjort det samme i andre byer tidligere, og Aboulker ble senere en av de viktigste lederne innen den algeriske motstandsbevegelsen. De to fettere møtte også den franske soldaten og motstandsmannen Henri d'Astier de la Vigerie, som de forberedte støtte for den forventede allierte landingen i Nord-Afrika, sammen med.

Om natten før de allierte styrkene i Nord-Afrika, 8. november 1942, ledet Aboulker en gruppe på 400 medlemmer av motstandsbevegelsen, da de blant annet tok over den sentrale politistasjonen, sammen med sin nestleder Bernard Karsenty og Henri d'Astier. Anført av sin gruppe ledere, tok motstandsfolkene over og nøytraliserte flere kommando-sentre, okkuperte strategiske posisjoner, og de stanset de militære tjenestemenn og sivile støttespillere som var imot de allierte styrkene og deres landgang i Nord-Afrika.

Aboulker returnerte til London i mai 1943 og sluttet seg til frie franske styrkene. I oktober samme år, ble han i hemmelighet sendt til det okkuperte Frankrike, som ansvarlig for organiseringen av helsetjenesten innen den franske motstandsbevegelsen. Han organiserte samtidig flere operasjoner mot tyskerene og sørget for fallskjermhopping med kirurgisk utstyr til Frankrike. Tilbake i London i juni 1944, returnerte han til Alger, hvor han hadde sin egen medisinske skole. I august 1944 forlot han landet for en ny misjon til Sør-Frankrike, for å installere prefekter i Toulouse, Limoges, og Clermont-Ferrand.

Etter at krigen var over, sluttet Aboulker seg til det franske kommunistpartiet, og i 1946 gjenopptok han sine medisinske studier. Han passerte den interne medisinske eksamen ved hovedsykehuset i Paris og til slutt ble han ansatt som professor innen nevrokirurgi ved dette sykehuset. Han forpliktet seg til Algeries uavhengighet og motsatte seg tilbakeføring av general Charles de Gaulle som leder for den nye franske regjeringen i 1958. Han døde i november 2009, da han var 89 år gammel.