Jordskjelvet i Tangshan 1976

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Jordskjelvet i Tangshan 1976
Basisinformasjon
Dato: 28. juli 1976
Magnitude: 7,8 på Richters skala
Episentrum: Tangshan
Berørte områder: Kina Kina
Skadde og omkomne: Mellom 240 000 og 255 000 omkomne og 164 000 skadde
Etterskjelv: Et etterskjelv på styrke 7,8 inntraff 16 timer etter hovedskjelvet
Minnesmerke i Tangshan.

Jordskjelvet i Tangshan (kinesisk: 唐山大地震, pinyin: Tángshān dàdìzhèn) fant sted den 28. juli 1976 i Tangshanbyprefekturet i Hebei-provinsen i Folkerepublikken Kina og er det jordskjelvet i moderne tid som har krevd flest menneskeliv.

Hovedskjelvet var ca. 7,8 – 8,2 på Richters skala, og rammet i de tidlige morgentimer, kl. 03.42.53,8 lokal tid, og pågikk i ca. ti sekunder. Et nesten like sterkt etterskjelv fulgte 16 timer etter, og det medførte ytterlige dødsofre. Telegrambyrået Xinhua anslo dødstallene til 242 000 døde, mens amerikanske geologiske institutter anslo dem til å ha vært opptil 650 000, med ytterligere over 800 000 skadede.

Et område på omlag 6,5 km x 8 km ble rasert i Tangshan. Mange av dem som overlevde det første skjelvet, ble innesperret under raserte bygninger. Åttefem prosent av bygningene i byen falt enten sammen eller ble skadet så sterkt at de ble ubeboelige. Skjelvet forårsaket skader også i storbyene Tianjin og Beijing, som ligger i det samme område som Tangshan. 5,3 millioner hus ble helt eller delvis ødelagt. Skjelvet kunne fornemmes av folk så langt unna som Xi'an.

Det var noen forvarsler særlig dagen forut for skjelvet. Grunnvannet sank og steg tre ganger, noe som kunne observeres blant annet i brønner. Tegnene ble tolket riktig i fylket Qinglong et stykke fra episenteret, noe som fgørte til at i det minste der var dødstallene lavere enn de kunne ha vært; lokalbefolkningen tok forholdsregler og evakuerte til tryggere steder.

Jordskjelvet fant sted under et år da en rekke politiske hendelser rystet Kina og det kinesiske kommunistparti. Nevnes kan statsminister Zhou Enlais død (januar), den såkalte Tiananmenhendelsen i Beijing (april), formann Mao Zedongs død (september), og arrestasjonen av den såkalte Firerbanden (oktober). Året ble på grunn av sin blanding av fysiske og politiske rystelser senere omtalt av mange som «forbannelsens år».

Et minnesmerke og et museum sentralt i Tangshan er de eneste som i dag (2008) som beskjeftiger seg med katastrofen i det offisielle Kina.

Se også[rediger | rediger kilde]