John Stokesley

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

John Stokesley (ca. 1475 – 8. september 1539), var en engelsk kirkeleder som ble valgt til biskop av London under kong Henrik VIII av England.

Stokesley ble født ved Colly Weston i Northamptonshire og ble medlem av Magdalen College i 1495 hvor han også tjenestegjorde som lærer. I 1498 ble han lektor ved Magdalen Hall, i 1505 visepresident av Magdalen College. Kort tid etter i 1509 ble han utpekt som et medlem av det kongelige råd, og prest og almisse-utdeler for Henrik VIII. Han fulgte kongen som hans prest ved kongemøtet Le Camp du Drap d'Or (Gullbrokadeleiren) i Frankrike i 1520. I 1429 og 1530 dro han som ambassadør til Frankrike og Italia for å skaffe støtte for kong Henrik VIIIs skilsmisse fra dronning Katarina av Aragon.

Han ble biskop av London i 1530 og i september 1533 døpte han den framtidige dronning Elizabeth. Hans senere var plaget av strider med erkebiskop Thomas Cranmer. Stokesley motsatte seg alle endringer av kirkens doktriner, forble fiendtlig til en engelskspråklig Bibel og at prester skulle kunne gifte. Han var også svært aktiv i å forfølge og brenne kjettere.

Stokesley var en lærd mann som skrev til fordel for Henriks å skilsmisse, og sammen med Cuthbert Tunstall, bishop av Durham, skrev han en avhandling mot Henriks slektning kardinal Reginald Pole.

En strid med kongens nærmeste rådgiver, Thomas Cromwell, ble symptomatisk for den generelle striden mellom kongen og kirken. Oppløsningen av Englands klostre var en prosess under reformasjonen, der de katolske klostrene i England ble oppløst og deres eiendommer overtatt av den engelske kronen. Striden med Cromwell var en strid som Stokesley ikke kunne vinne, og han anerkjente sin skyld, og kastet seg for kongens nåde og oppnådde således kongens tilgivelse og ikke henrettelse. Han døde kort tid etter den 8. september 1539.


Forgjenger:
 Cuthbert Tunstall 
Biskop av London
Etterfølger:
 Edmund Bonner