John Jacob Astor

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
John Jacob Astor, malt av Gilbert Stuart, 1794

John Jacob (opprinnelig Johann Jakob) Astor (født 17. juli 1763, død 29. mars 1848) var en tysk emigrant som gjennom pels- og eiendomshandel ble den rikeste mannen i sin tid og den første millionæren i USA. Han var grunnleggeren av det amerikanske familiedynastiet Astor, USAs rikeste familie på 1800-tallet.

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Han ble født i Walldorf i nærheten av Heidelberg i Pfalz i Tyskland som sønn av en slakter. Mens han arbeidet for broren Georg Astor med å selge musikkinstrumenter lærte han engelsk.

Karriere[rediger | rediger kilde]

Astor kom til USA i mars 1784 rett etter den amerikanske uavhengighetskrigen, og startet en pelshandel i New York på slutten av 1780-tallet. Takket være Jay-avtalen mellom Storbritannia og USA fra 1794 kunne han selge pels i Canada og regionen rundt de store sjøene, og omkring 1800 hadde han etablert seg som en av de ledende pelshandlerne i Amerika. I 1800 begynte han å handle med Kina, og tjente betydelig på det. President Jeffersons embargo fra 1807 forstyrret imidlertid hans import/eksport-virksomhet. Med tillatelse fra presidenten grunnla han American Fur Company den 6. april 1808. Selskapet fikk senere datterskapene Pacific Fur Company og Southwest Fur Company.

Virksomheten ble vanskeliggjort igjen under krigen i 1812, da britene erobret byer hvor han drev handel fra, men da den amerikanske kongressen vedtok en proteksjonistisk lov som stengte utenlandske handelsmenn ute fikk hans forretninger et markant oppsving, og American Fur Company kom igjen til å dominere handelen rundt de store sjøene. I 1822 etablerte Astor Astor House på Mackinac Island som hovedkvarter for American Fur Company.

I 1802 kjøpte Astor det resterende av en nittiårig leiekontrakt på eiendom fra Aaron Burr for 62 500 dollar. Burr var på dette tidspunktet visepresident under Jefferson, og hadde likviditetsproblemer. Kontrakten varte til 1. mai 1866. Astor begynte å dele landområdene inn i 250 deler som han leiet videre. Hans betingelser var at leietagerne kunne gjøre hva de ville med eiendommene i 21 år, og deretter måtte de fornye kontrakten eller Astor ville ta eiendommen tilbake.

I 1834, etter at kostnadene ved produksjon av pels økte og markede ble mindre, trakk Astor seg ut av pelshandel, og fokuserte deretter på eiendomshandel på Manhattan. Han forutså byens raske vekst nordover på Manhattan-øya, og kjøpte stadig mer land utenfor byens eksisterende grenser. Astor bygget lite på eiendommene sine, og lost isteden andre betale leie for å bruke dem.

Etter at han pensjonerte seg fra forretningene brukte Astor resten av livet på å fremme kultur. Han støttet John James Audubon, Edgar Allan Poe, Henry Clays presidentkampanje. Da han døde var Astor den rikeste personen i USA, med en formue på minst 20 millioner dollar. Han testamenterte midler til å bygge Astor-biblioteket i New York og et fattighus i sin fødeby Walldorf. Sønnen William Backhouse Astor sr. arvet størstedelen av formuen.

John Jacob Astor er begravet på Trinity Churchyard Cemetery på 155th Street i Manhattan, New York.

Barn[rediger | rediger kilde]

  1. Magdalen (1788–1832)
  2. Sarah (1790–1791)
  3. John Jacob II (1791–1879)
  4. William Backhouse (1792–1875)
  5. Dorothee (1795–1853)
  6. Henry (1797–1799)
  7. Eliza (1801–1838)
  8. sønn uten navn (1802)