Johann Joseph Fux
| Johann Joseph Fux | |||
|---|---|---|---|
 |
|||
| Født | rundt 1660 Hirtenfeld ved Graz, Østerrike |
||
| Død | 13. februar 1741 (81 år) Wien |
||
| Yrke | musiker (komponist) og musikkteoretiker | ||
|
|
|||
Johann Joseph Fux (født rundt 1660 i Hirtenfeld ved Graz, død 13. februar 1741 i Wien) var en østerriksk komponist og musikkteoretiker.
Fux var bondesønn, og om hans tidlige liv kjenner man bare til at han rundt 1680 studerte ved universitetet i Graz og mellom 1683 og 1687 i Ingolstadt. I 1696 ble han utnevnt til organist ved Schottenstift i Wien og denne posten beholdt han til 1702 da det keiserlige hoff ble oppmerksom på han og utnevnte han til hoffkomponist. Fra 1701 ble han kapellmester ved Stephansdom i Wien og i 1711 musikkdirektør ved hoffet, en av de viktigste embeter i det europeiske musikkliv. Som musikkdirektør skrev han tallrike operaer og oratorier.
Hans mest kjente opera Costanza e Fortezza ble oppført i Praha i anledning kroningen av Keiser Karl VI til konge av Böhmen.
Fux underviste også komposisjon, og blant hans elever var Georg Christoph Wagenseil, Gottlieb Muffat og Jan Dismas Zelenka.
Verk [rediger]
Fux' mest innflytelsesrike verk var læreboka i komposisjon Gradus ad Parnassum (1725). Boka var skrevet på latin og ble i 1742 oversatt til tysk av Lorenz Christoph Mizler, en av Bachs elever. Boka tjente som lærebok i kontrapunkt fram til 1900-tallet.
Fux komponerte 18 operaer, 50 messer, tre requiemer, 57 vespere og salmer, 10 oratorier og 29 partitas.
I motsetning til Gradus ad Parnassum gikk hans musikk fort i glemmeboken.
