Johann Jakob Walther

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Johann Jakob Walther (født 1650 i Witterda ved Erfurt, død 2. november 1704 i Mainz) var en tysk fiolinist og komponist.

Alle opplysninger om hans liv og virke stammer fra "Musikalischen Lexikon" fra 1732 av Johann Gottfried Walther, en slektning av Johann Sebastian Bach.

Mellom 1670 og 1674 skal J.J.Walther ha vært fiolinist ved Medicienes hoff i Firenze. Fra 1674 var han konsertmester ved hoffet i Dresden. Etter at mesénen hans døde i 1680 ble han italiensk sekretær ved det kurfyrstelige hoff i Mainz og en geistlig stilling med tittel «kanonikus».

Ved siden Heinrich Ignaz Franz Biber og Johann Paul von Westhoff hører J.J.Walther til de mest betydelige tyske fiolinistene på 1600-tallet. I verkene hans finner man en stor mengde ulike musikalske former, framfor alt i ostinato-variasjonene, og stykkene krever en virtous spilleteknikk med sine tallrike dobbeltgrep og arpeggios.

Verk[rediger | rediger kilde]

40 verk i følgende to bind er kjent:

  1. Scherzi da Violino solo con il basso continuo, offentliggjort i 1676. I denne syklusen foregriper han Paganiniaktige teknikker, som harpeimiterende pizzikatopassasjer og buestrøk som forsøker å imitere nattergalens sang.
  2. Hortus chelicus 1688 (i det andre opplaget i 1694 med tittelen Wohlgepflanzter Violinischer Lustgarten). Bindet inneholder 28 stykker og er mer variert enn det første.