Johan Daniel Berlin

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Johan Daniel Berlin
Tremedaljong fra 1786 som eies av Det kongelige norske vitenskabers selskab.
Født12. mai 1714[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
Klaipėda[5]
Død4. nov. 1787[1][2][3][6]Rediger på Wikidata (73 år)
Trondheim[7]
BeskjeftigelseKomponist, meteorolog Rediger på Wikidata
BarnJohan Henrich Berlin
NasjonalitetNorge
Periodebarokkmusikk
InstrumentOrgel

Johan Daniel Berlin (født 12. mai 1714 i Memel i Øst-Preussen i kongedømmet Preussen; død 4. november 1787 i Trondhjem) var en tyskfødt komponist, organist og bymusikant som virket i Trondhjem. Ut over disse stillingene var Johan Daniel Berlin overbranndirektør i Trondhjem, vannverksinspektør, arkitekt og karttegner. Hans sønn Johan Henrich Berlin (1741–1807) ble også komponist og organist.

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Johan Daniel Berlin studerte tidlig orgelspill hos sin far, Heinrich Berlin. Han reiste til København i 1730, og studerte de neste syv årene hos bymusikeren Andreas Berg.

Virke i Trondhjem[rediger | rediger kilde]

Fra 25. oktober 1737 til 1767 var han bymusikant i Trondhjem, med enerett på å ivareta musikkoppgaver i både privat og offentlig regi. Berlin var også organist i Nidarosdomen (1741–1787) og Vår Frue kirke (1752–1761).

Berlin komponerte en hel del, men bare tre symfonier, en fiolinkonsert og noen småstykker for cembalo er bevart.

I 1744 utga han den første nordiske lærebok i musikk, Musicaliske Elementer, som samtidig er den første av sin art på et nordisk språk. Boken bygger i noen grad på tyske forbilder, men er allikevel personlig preget og tilpasset lokale forhold.

I 1765 kom en avhandling på latin og i tysk oversettelse i 1767. Oversatt etter den tyske tittelen blir tittelen Lærebok i tonometri, eller hvordan en gjennom logaritmiske beregninger kan komme fram til den såkalte likesvevende temperatur; med vedlegg: Undervisning i monokord (Monochordum), oppfunnet av meg i 1753. Disse skriftene ble utgitt på nytt i 1976 av Bjarne Kortsen.

Hans talent rakte langt videre enn musikken. Han var autodidakt i matematikk, fysik og tegning og i tillegg utstyrt med praktisk og teknisk innsikt. Hans foretaksomhet var meget stor, preget av nytenkning og oppfinnerlyst, og han var opphavsmann til en rekke små og store oppfinnelser, alle gjort innenfor områder som kunne forbedre og lette det praktiske liv. Som følge av denne foretaksomhet ble han i 1760 medlem av Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab, som var dannet samme år i Trondhjem. I dette forum foreviste han mange av sine oppfinnelser, som også av og til ble solgt på selskabets auksjoner. Blant hans oppfinnelser var en luftpumpe og et mannskapsbesparende treskeverk. I årene 1762–1771 organiserte han meteorologiske observasjoner for publisering i «Det Kongelige Norske Videnskabers Selskabs Skrifter ».[8] Også musikkinstrumenter oppfant og bygde han: i 1746 et cembalo da gamba verticale,[9] i 1751 et klaver med pedal og i 1752 et Monochordon Unicum.[10] Han oprettede den første vørstasjon i Norge i 1761, hvor han foretok systematiske målinger av temperatur og lufttrykk. I 1763 ble han utnevnt som overbrannmester og i 1778 som vanninspektør ved det nyåpnede vannverk som han havde ført tilsyn med under oppførelsen.[11]

Musikalske verker[rediger | rediger kilde]

I 1977 utgav Bjarne Kortsen (red.) The Collected Works of Johan Daniel Berlin.

  1. Verk for cembalo:
    1. Sonatine i d-moll
    2. Allegro
    3. Aria
    4. menuetter nr. 15, nr. 18, nr. 40, nr. 45, nr. 48, nr. 49
  2. Orkesterverk
    1. Sinfonia nr. 1. [1]
    2. Sinfonia nr. 2. [2]
    3. Sinfonia nr. 3.
    4. Fiolinkonsert i A-dur.
    5. Sinfonia for zink og strykere i D-dur

Skriftlige verker[rediger | rediger kilde]

  • Musikalske Elementer eller Anledning til Forstand paa de første Ting udi Musiquen (Trondhjem, 1744)
  • Specification over alle Tronhiems Byes publique Sprøiter med alt deres tilhørende (Trondhjem, 1764)
  • Observationer af Barometro, Thermometro, Vinden og Væiret for 1762 i Tronhiem (DKNVS Skr., bd. 2, København 1763)
  • Anledning til Tonemetrien, (DKNVS Skr., bd. 3, København 1765, s. 515–570, tysk utgave Anleitung zur Tonometrie, København/Leipzig 1767)
  • Forsøg til en Tærske-Maskine (DKNVS Skr. 1784, s. 389–410)

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b Gemeinsame Normdatei, besøkt 4. mai 2014[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ a b Musicalics, Musicalics komponist-ID 81985[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ Artists of the World Online, AKL Online kunstner-ID 10119606[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 17. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ International Music Score Library Project, IMSLP-identifikator Category:Berlin,_Johan_Daniel, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 1. januar 2015[Hentet fra Wikidata]
  8. ^ N.J.Nielsen (1896). «Videnskabernes literatur i det nittende aarhundrede». Illustreret norsk literaturhistorie. 
  9. ^ En viola da gamba med klaviatur
  10. ^ Et monochord til bruk for temperert stemning, omtalt i ovennevnte skrift «Anleitung zur Tonometrie, oder Wie man durch Hülfe der logarithmischen Rechnung nach der geometrischen Progressionsrechnung die so genannte gleichschwebende musikalische Temperatur leicht und bald ausrechnen kann»
  11. ^ Musikkmanuskriptene etter Johan Daniel Berlin og Johan Henrik Berlin Arkivert 2012-11-01 hos Wayback Machine.

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Johan Daniel Berlin: The Collected Works of Johan Daniel Berlin, red. Bjarne Kortsen. Bergen: editio norvegica 1977.
  • Bjarne Kortsen: The music of Johan Daniel Berlin. Bergen: editio norvegica 1984.
  • Kari Michelsen og Per Fridtjov Bonsaksen (red.) (1987): Johan Daniel Berlin, 1714–1787. Universalgeniet i Trondheim, Trondheim: Strindheim trykkeriets forlag 1987 ISBN 82-90551-43-6, ISBN 99-0141627-2, (Ringve Museums skrifter 4).
  • Karl Dahlback: Rokokkomusikk i trøndersk miljø. Johan Henrich Berlin (1741–1807). I Norsk musikkgranskning. Årbok. 1954–1955 (1956), ZDB-ID 401397-9[død lenke] s. 137-274.

Christopher Hogwood: «The Copenhagen Connection», i Fund og Forskning, bind 46 (2007), ss. 105-143.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]