Zink (musikk)
En zink (også zinke eller sink(e), italiensk cornetto, engelsk cornett) er et historisk musikkinstrument med blomstringstid på tidlig 1600-tall. Den ble vanligvis laget av tre, sjeldnere av elfenbein, var åttekantet og med skinnovertrekk og hadde seks fingerhull og et tommelfingerhull. Den klassifiseres i dag som et messingblåseinstrument.
Ofte blir zinken sett på som en mellomting mellom blokkfløyte og trompet. Fra 1400-tallet til midten av 1600-tallet var zinken et av de viktigste musikkinstrumentene med ry på seg til å kunne imitere den menneskelige stemme.
Byggemåter[rediger | rediger kilde]
Zinken stemmes vanligvis i middeltone temperering, og derfor er litteraturen vanligvis begrenset til tonearter opp til to fortegn.
Til grunn for en zinkekonstruksjon ligger et konisk rør med syv hull. Ulike typer er:
- krum zinke (cornetto curvo), lett krummet utført i to uthulte, sammenlimte og lærovertrukne halvdeler, vanligvis i følgende størrelser:
- i et normalt sopranleie (cornetto) – dypeste tone er a. G-grep.
- den mindre diskant- eller kvartzinken (cornettino) i et høyere toneleie.
- tenorzinke i et dypere toneleie, lengre og vanligvis krummet i s-form.
- rett zinke (cornetto diritto) er sjeldne.
- stille zinke (Cornetto muto) er rette og laget i et stykke tre med utfrest munnstykke som ikke kan tas av. Volumet er lavere og tonen mindre skarp enn for de andre variantene
- serpent er en bassform av instrumentfamilien.
Komponister som har skrevet for zinke[rediger | rediger kilde]
Litteratur[rediger | rediger kilde]
- Hermann Moeck, Helmut Mönkemeyer: Zur Geschichte des Zinken, Celle: Moeck 1973
