Joakim Lystad

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Joakim Lystad
Født17. apr. 1953Rediger på Wikidata (70 år)
Oslo
BeskjeftigelseAgronom Rediger på Wikidata
Utdannet vedNorges miljø- og biovitenskapelige universitet
UtdannelseCand.agric.naturforvaltning
EktefelleBente Hagem[1]
SøskenHarald Lystad
NasjonalitetNorge
Adm.dir. i Mattilsynet
2003–2010
Arbeids- og velferdsdirektør
2010–2015
Spesialrådgiver i Helse- og omsorgsdepartementet
2015–2019

Joakim Theodor Haagaas Lystad (født 17. april 1953 i Oslo) er en norsk konsulent og tidligere statlig toppleder.

Lystad hadde direktørstillinger i Miljøverndepartementet og Statens forurensningstilsyn i perioden 1990–2002. Fra 2003 til 2010 var han den første administrerende direktør for Mattilsynet, og ledet oppbyggingen av denne organisasjonen som ble dannet ved fusjon av 4 statlige og 89 kommunale organisasjoner. Fra 2010 til 2015 var han arbeids- og velferdsdirektør, det vil si leder for Arbeids- og velferdsetaten og NAV. Fra 2015 til 2019 var han spesialrådgiver i Helse- og omsorgsdepartementet, og ledet blant annet et utvalg om reform av Politi- og lensmannsetaten. Han gikk over til privat sektor i 2019 da han etablerte sitt eget konsulentfirma Joakim Lystad AS og er tilknyttet Agenda Kaupang, der han jobber med blant annet styring, organisering og ledelse. I 2020 var han midlertidig engasjert som direktør for styring, organisering og ledelse i Direktoratet for forvaltning og økonomistyring. I 2023 ble han oppnevnt som leder for Digitaliseringsrådet.[2]

Bakgrunn og utdannelse[rediger | rediger kilde]

Han vokste opp i Oslo og er sønn av faren med samme navn, Joakim Rønneberg Lystad (1915–1976), som drev eget forsikringsagentur i Karl Johans gate i Oslo under firmanavnet Joakim Lystad, med fokus på næringslivsforsikring.[3] Hans farfar var president i Den norske lægeforening Harald Lystad, og han er oppkalt etter morfaren, privatskoleeier Theodor Haagaas, og oldefaren, grosserer og Høyre-politiker Joachim Holmboe Rønneberg. Han er nevø av motstandskvinnen Henriette Bie Lorentzen og fillenevø av motstandsmannen Joachim Rønneberg.[4]

Han er gift med konserndirektør Bente Hagem og har to sønner.[5]

Han er naturforvaltningskandidat (cand.agric.) fra Norges landbrukshøgskole.[6] Hovedoppgaven fra 1978 hadde tittelen Vegetasjonskartlegging i Oaldsbygda, Stranda kommune, Møre og Romsdal med en vurdering av områdets verneverdi.[7]

Karriere[rediger | rediger kilde]

Han arbeidet som forsker ved Norges landbrukshøgskole og deretter ved Norsk institutt for vannforskning til 1986. I perioden 1986–1990 var han salgssjef i det amerikanske programvareselskapet SAS Institute AS i Norge. Fra 1990 til 1995 var han underdirektør i Miljøverndepartementets industriseksjon, og så frem til 2002 direktør for beredskaps- og kontrollavdelingen i Statens forurensningstilsyn (nå Miljødirektoratet), der han blant annet arbeidet med oljevern.[8]

Administrerende direktør i Mattilsynet[rediger | rediger kilde]

Fra 2003 til 2010 var han administrerende direktør for Mattilsynet. Han ble utnevnt i denne stillingen i 2002[9] og fikk i oppdrag å bygge opp det nye tilsynet som ble dannet året etter ved sammenslåing av Statens næringsmiddeltilsyn, Fiskeridirektoratets sjømatkontroll, Statens dyrehelsetilsyn, Statens landbrukstilsyn og 89 kommunale næringsmiddeltilsyn.

Arbeids- og velferdsdirektør[rediger | rediger kilde]

Han ble 17. september 2010 utnevnt av Jens Stoltenbergs andre regjering til arbeids- og velferdsdirektør, det vil si sjef for Arbeids- og velferdsetaten og NAV, med ansvar for 19 000 ansatte og en tredjedel av statsbudsjettet.[10][11] Han var ikke opprinnelig blant søkerne til stillingen, men ble headhuntet av arbeidsminister Hanne Bjurstrøm, som beskrev ham som «den beste kandidaten i landet» til oppgaven, særlig på bakgrunn av hans erfaring med store fusjonsprosesser i Mattilsynet.[10][12] Stillingen var et åremål på seks år. Han tiltrådte stillingen 4. oktober 2010. Årslønnen i 2010 var på 1 360 000 kroner.[13]

Den 10. april 2015 kunngjorde arbeids- og sosialminister Robert Eriksson (Frp) at han ønsket ny ledelse i NAV. I en pressemelding kunngjorde NAV at Lystad derfor hadde bedt om å fratre som arbeids- og velferdsdirektør, et drøyt år før åremålstillingens utløp.[14][15][16][17] I forbindelse med avgangen nevnte pressen en overskridelse i forbindelse med implementering av nye IT-løsninger i NAV, et prosjekt som ble påbegynt før Lystads direktørtid. I en bokutgivelse rettet Eriksson, etter at han måtte gå av som statsråd, sterke beskyldninger både mot Lystad, embetsverket i departementet, Statsministerens kontor og Frps ledelse, og hevdet de stod i «ledtog» mot ham, og at dette var bakgrunnen for Lystads avgang. Marie Melgård påpekte at Eriksson «hadde en ekstremt dårlig tone med sitt embetsverk» og han måtte selv forlate regjeringen få måneder senere.[18]

Spesialrådgiver[rediger | rediger kilde]

I april 2015 gikk Lystad over i stilling som spesialrådgiver i Arbeids- og sosialdepartementet. Høsten 2015 skiftet han departement og ble utnevnt til spesialrådgiver i Helse- og omsorgsdepartementet, der han blant annet har jobbet med spørsmål knyttet til organisering og ledelse av helsesektoren. Blant sakene han arbeidet med var e-helse og innføring av kjernejournal.

Fra 2017 ledet han på oppdrag fra Justis- og beredskapsdepartementet en arbeidsgruppe som vurderte politi- og lensmannsetatens kapasitets- og kompetansebehov de kommende tiårene, og som la frem sin rapport med anbefalinger i 2018. Blant forslagene var økt spesialisering i politihøgskoleutdanningen, større rekruttering av kompetanse fra sivile utdanninger, opprettelse av et kunnskapssenter for politietaten, styrket nasjonal krisehåndteringsevne og alternative innganger til politiyrket, slik det finnes i det britiske politiet i dag.[19][20]

Karriere i privat sektor[rediger | rediger kilde]

I 2019 gikk Lystad over til privat sektor og etablerte konsulentfirmaet Joakim Lystad AS. Han har en tilknytningsavtale med konsulentfirmaet Agenda Kaupang, der han arbeider med «ledelse, organisering, styring, strategi, omstilling og digitalisering».[21]

I 2020 var han engasjert som direktør for styring, organisering og ledelse i Direktoratet for forvaltning og økonomistyring.[22]

I 2023 ble han oppnevnt som leder for Digitaliseringsrådet.[2]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ www.umb.no[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b «Ny leder og fire nye medlemmer i Digitaliseringsrådet». Regjeringen. Besøkt 19. februar 2024. 
  3. ^ Aftenposten 15. november 1973 s. 42
  4. ^ Ole M. Ellefsen: Proprietærene: Rønnebergs saga, Skyline, 2016, 384 sider, ISBN 9788291385600
  5. ^ Alumni NLH, Norges landbrukshøgskole
  6. ^ Joakim Theodor Lystad, Store norske leksikon
  7. ^ (no) Bibsys
  8. ^ «Lystad på laget». Arkivert fra originalen 21. januar 2021. Besøkt 20. mai 2020. 
  9. ^ Offisielt fra statsråd 20. desember 2002
  10. ^ a b Regjeringens internettsider, 17. september 2010, besøkt 17. september 2010
  11. ^ Lystad ny NAV-sjef Aftenposten 17. september 2010, besøkt 17. september 2010
  12. ^ «Tøff jobb for ny Nav-sjef», artikkel i Østlands-Posten, 17. september 2010
  13. ^ Frp: - Nav-sjefen burde vært fra næringslivet. e24.no (17. september 2010)
  14. ^ Adrian Nyhammer Olsen og Aslak Eriksrud (10. april 2015). «Derfor får Nav-direktøren sparken». TV 2. Besøkt 10. april 2015. 
  15. ^ Simon Solheim og Fredrik Solvang (10. april 2015). «Sparket Nav-direktør beholder millionlønn». NRK. Besøkt 21. april 2015. «Jeg skulle gjerne ha fortsatt i stillingen, men jeg tar statsrådens ønske til etterretning.» 
  16. ^ - Jeg har bedt om å fratre, Nettavisen
  17. ^ Joakim Lystad går av som arbeids- og velferdsdirektør[død lenke], pressemelding, NAV
  18. ^ En liten mann fra Verdal i Dagsavisen
  19. ^ «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 6. april 2018. Besøkt 5. april 2018. 
  20. ^ https://www.politilederen.no/nyheter/justispolitikk/1824-parat-politiet-onsker-kompetanseloft-velkommen
  21. ^ https://www.agendakaupang.no/medarbeidere/joakim-lystad/
  22. ^ Organisasjon og ledelse, Direktoratet for forvaltning og økonomistyring
Forgjenger:
 Ingen 
Administrerende direktør for Mattilsynet
Etterfølger:
 Harald Gjein 
Forgjenger:
 Tor Saglie 
Arbeids- og velferdsdirektør
(2010–2015)
Etterfølger:
 Kjersti Monland
(konstituert)