Universitetet for miljø- og biovitenskap
| Universitetet for miljø- og biovitenskap (UMB) | |||||
|---|---|---|---|---|---|
|
|
|||||
| Motto | Det levende universitet | ||||
| Grunnlagt | 2005 (1859) | ||||
| Type | Offentlig universitet | ||||
| Beliggenhet | Ås | ||||
| Studenter | 4424[1] (2012) | ||||
| Ansatte | 1032[2] (2012) | ||||
| Nettsted | www.umb.no | ||||
|
Posisjonskart
Koordinater: 59°39′51″N 10°46′33″Ø
|
|||||
Universitetet for miljø- og biovitenskap (UMB) i Ås i Akershus er Norges sentrale og ledende forsknings- og lærested for bioproduksjon, miljø og landskap. Universitetet har flere forskningsinstitutter og -miljøer innen landskap, jord-, skog- og hagebruk, husdyr, naturforvaltning, utviklingstudier, økonomi og teknologiske disipliner. UMB utdanner mellom 500 og 1 000 kandidater årlig.
Norges høyere landbruksskole ble grunnlagt som landets andre høyere utdanningsinstitusjon i 1859, den første var Universitetet i Oslo. Tidlig fikk høyskolen i Ås også et professorat i økonomi; det andre i landet. Dette skulle understreke betydningen av primærnæringene også innen økonomisk forskning. Arealforvaltning er en viktig del av UMBs fagområder. Allerede i 1897 ble det opprettet et studium i utskiftning – i dag jordskifte. UMB har Europas eldste utdannelse i landskapsarkitektur, opprettet i 1919. Da Norge fikk en landsdekkende planlov i 1965, ble det opprettet en stilling i arealplanlegging. Ved Institutt for matematiske realfag og teknologi utdannes kandidater (sivilingeniør) innen ulike disipliner.
Skolen på Ås fikk høyskolestatus i 1897 og universitetsstatus 1. januar 2005. Fram til 1. januar 2005 het skolen Norges landbrukshøgskole (NLH).
Innhold |
Historie [rediger]
I 1859 ble «Den høiere Landbruksskole paa Aas» opprettet. Arkitekt var P.H. Holtermann. I starten som en skole der bondeungdommen kunne få lære hvorledes embetsstanden drev sitt landbruk. Etter at bondereisinga og Venstre hadde seiret i politikken, ble NLH opprettet i 1897, med Bjørnson-vennen Johan L. Hirsch som direktør. «Høgskolens far», den nasjonale livssynsmann Hirsch braket straks sammen med sitt lærerkollegium i en stor skandalesak.
Fra 1914 var det to landbrukshøgskoler ved åpningen av NLH i Asker, på det som i dag heter Sem hovedgård (Asker).
Det var stadig strid om skolen. Striden stod om det samme som i landbruket: Næring eller livssyn.
Den andre store saken var hvorvidt skolens overlærere etter første verdenskrig skulle hete professorer. Aldri var det slik engasjement på gamle NLH som da. Deretter levde bonde og embetsmann noenlunde forlikte frem til 1945, da nærings- og produksjonslinja seiret.
NLH ble ved årsskiftet i 2005 til Universitetet for miljø- og biovitenskap (UMB).
Campus og bygninger [rediger]
UMB har, ved siden av NTNU, den eneste virkelige klassiske campus i Norge, med monumentale steinbygninger omgitt av parker og landlige grøntarealer – etter klassisk engelsk modell.
Arkitekt for planleggingen ved starten i 1856 var P.H. Holtermann, men bygningene ble totalt ombygd etter tegninger av arkitekt Ole Sverre i perioden 1897 – 1902. Det er særlig Ur-bygningen (ferdigstilt i 1900) som er kjent for sitt vakre ytre. Inne i Urbygningen er Festsalen verdt et besøk. Rommet er dekorert i nasjonalromantisk stil med utskårne dragemotiver og malerier av Dagfin Werenskiold. Cirkus, Tivoli, Økonomibygingen og Meierimuseet er også bygd i samme stil.
Tårnbygningen ble ferdigstilt i 1924 også den tegnet av arkitekt Sverre, i en mørk og stram stil. Av andre bygninger er bindingsverkshuset Smia og Fjøset også severdige. Fjøset er Norges største driftsbygning. Samfunnsbygningen som ble ferdigstilt i 1935 er også vernet grunnet funkisstilen den er oppført i. Rundt disse bygningene er det et større parkanlegg med statuer og skulpturer. Ansvarlig for utforming av parkanlegget slik det fremstår i dag var professor L. Moen.
Parken til UMB [rediger]
Universitetsområdet har parkanlegg med flere minnesmerker:
- Falsenstøtta
- Dahlstøtta
- Kollerbautaen – Direktør 1880-1895.
- Bergstrømbautaen
- Sverdrupstøtta
- Hirschstatuen
- Bjørlykkebysten
- Wriedtsteinen
- Lindequistsøylen
- Dyrehoder og friser over Urbygningen
- Minnesmerke over falne NLH-studenter og -kandidater under 2. verdenskrig
Institutter [rediger]
- Institutt for matematiske realfag og teknologi
- Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap
- Institutt for kjemi, bioteknologi og matvitenskap
- Institutt for internasjonale miljø- og utviklingsstudier - Noragric
- Institutt for landskapsplanlegging (UMB)
- Institutt for naturforvaltning
- Institutt for plante- og miljøvitenskap
- Handelshøyskolen ved UMB
Studentliv [rediger]
Universitetet for miljø- og biovitenskap har et svært aktivt studentmiljø. Studentenes aktiviteter utenom skoletiden kretser ofte om den vernede Samfunnsbygningen der Samfunnet i Ås og Studentsamskipnaden i Ås holder til. Det er også en rekke studentforeninger som er tilknyttet UMB og Samfunnet. Studentene har få etablerte fora for møte med universitetets ansatte på fritiden. Likeledes har miljøet rundt UMB, (tidligere NLH), blitt kritisert for liten omgang med den øvrige befolkningen i Ås. Denne tendensen er muligens i endring. Ås sentrum byr i dag på flere nyetableringer av sosiale arenaer.
Hvert andre år arrangeres også Uka i Ås. Denne foregår i oktober i år med partall. Da fylles samfunnsbygningen med studentforeningenes barer og aktiviteter og det holdes konserter, revy og andre arrangementer. Det arrangeres også konserter og revyer jevnlig på Samfunnet.
Studentsamfunnet i Ås [rediger]
Studentsamfunnet i Ås ble stiftet i 1864 og drives på dugnad av studenter ved Universitetet for miljø- og biovitenskap. Aud Max (Auditorium Maximum) ble bygget 19. august 1970 av Leif Olav Moen som vant arkitektskonkurransen i 1966.
UMB-ringen [rediger]
UMB-ringen, tidligere NLH-kandidatring, er en ring for studenter som fullfører mastergrad (tidligere hovedfag). Ringen kalles ofte «ditt vitnemål i gull» og viser at kandidaten er fra Ås, noe som kan være nettverksbyggende i kontakt med andre som også bærer ringen.
Ringen er i gult og hvitt gull og innehar en plate med en stjerne med fem forgreininger, som symboliserer de fem opprinnelige studieretningene.
Se også [rediger]
Litteratur [rediger]
- Hundre år for samfunn og næring, 1997
- Senit, Senterpartiets tidsskrift for samfunn og politikk, årgangene 1984-87
- Eystein Eggen: Bygdekultur og mediepolitikk: tale på NBUs årsmøte sommeren 1978
Referanser [rediger]
Eksterne lenker [rediger]
| Commons: Kategori:Universitetet for miljø- og biovitenskap – bilder, video eller lyd |
- Universitetet for miljø- og biovitenskap
- Arkitekturen på Ås
- SNL
- KOMPLEKS 1837 Universitetet for miljø- og biovitenskap (UMB). Bygningsmessig beskrivelse av universitetsbygningene. Del av høringsutkast til landsverneplan for Kunnskapsdepatementet. Kunnskapsdepartementets hjemmeside, 23. februar 2010 (avlest 23. februar 2010)
|
||||||||||||||||||||