Jerry Reed

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Jerry Reed
Jerry Reed Hubbard
Født 20. mars 1937
Atlanta, Georgia, USA
Død 31. august 2008 (71 år)
Nashville, Tennessee, USA
Yrke Musiker, låtskriver, skuespiller
Sjanger Country
Instrument Gitar
Aktive år 1956 - 2008

Jerry Reed Hubbard (født 20. mars 1937 i Atlanta i Georgia, død 31. august 2008) var en amerikansk gitarist, vokalist, låtskriver og skuespiller.[1]

Jerry Reed var Robert Spencer Hubbard og Cynthia Hubbards andre barn. Fire måneder etter Reeds fødsel, ble foreldrene separert og de neste seks årene tilbrakte Jerry og hans søster Patricia på diverse barnehjem og fosterhjem i Atlanta. I 1944 flyttet de igjen hjem til sin mor, da hun giftet seg med Hubert Howard.[2]

Musikk spilte en viktig rolle i familien, og da Jerry Reed var sju år gammel kjøpte moren en brukt gitar til ham og lærte ham noen få akkorder. Noen av Jerrys inspirasjonskilder på den tiden var Merle Travis, Hank Williams, Phil Harris og Tommy Collins.[2]

I 1954 ble Jerry Reed introdusert til Bill Lowery, som på den tiden hadde et populært country-program på en av radiostasjonene.[3] I tiden framover jobbet Jerry Reed som diskjockey i radiostasjonen, samtidig som han spilte i band.

17. oktober 1955 dro Reed til Nashvilles Castle Studios for å spille inn sin første single for Capitol, som hadde If the good Lord's willing and the creeks don't rise på side A og Here I am på side B.

I 1958 gikk Reed fra Capitol til Bill Lowerys plateselskap NRC, hvor han spilte inn tre singler. I 1960 skrev han imidlertid sin første store hit, That's all you gotta do, som ble spilt inn av Brenda Lee.

Reed giftet seg 7. juli 1959 med Pricilla Ann Mitchel (født 18. september 1941).[1] Ekteparet flyttet til Nashville i 1961, hvor Reed fikk kontrakt med plateselskapet Columbia. Her spilte han inn 10 singler før han kom i kontakt med en av sjefene i plateselskapet RCA, Chet Atkins.

Atkins løste Reed fra Columbia-kontrakten i 1964. Samme året slapp Reed sin første RCA-single, If I don't live it up/I feel a sin coming on. Den første LP-en, som fikk navnet The unbelievable guitar and voice of Jerry Reed kom i 1967, og inneholdt låtene Guitar man og U. S. Male, som senere ble innspilt av Elvis Presley.

Jerry Reeds første virkelig store hit kom i 1970 med Amos Moses. Dette var Reeds første single som solgte over en million eksemplarer. Samme året hadde han også stor suksess med singlen When you're hot, you're hot.

Reed hadde en framgangsrik karriere som plateartist gjennom hele 1970-tallet, men forsøkte seg også som skuespiller. Først i 1975 med filmen W. W. and the Dixie Dancekings (med Burt Reynolds), så i 1976 med Gator (med Burt Reynolds), i 1977 med Smokey and the Bandit (med Burt Reynolds),[3] i 1978 med High ballin, i 1979 med Hot stuff, i 1980 med Smokey and the Bandit 2 (med Burt Reynolds), i 1983 med The survivors (med Robin Williams) og Smokey and the Bandit 3 (med Jackie Gleason), i 1985 med What comes around og i 1988 med Bat 21 (med Gene Hackman). I 1998 spilte han sammen med Adam Sandler i suksess-komedien Waterboy.

I 1985 gikk Reed fra RCA til Capitol og spilte inn et par album. Deretter ble det stille rundt den legendariske country-gitaristen fram til 1992, da han slapp albumet Sneakin' around sammen med Chet Atkins. I 1995 kom konsertalbumet Flyin' high og i 1998 dannet han gruppen Old Dogs sammen med Bobby Bare, Waylon Jennings og Mel Tillis.

Siden 2000 har Jerry Reed for det meste turnert rundt i USA og spilt inn plater på sitt eget selskap R2K Records. I 2005 trakk Reed seg tilbake fra turnévirksomheten. Han spilte inn sin siste plate, "The Gallant Few" i 2008. Det albumet var dedikert til amerikanske krigsveteraner. Før albumet ble utgitt, fikk Reed hederen The Silver Helmet Special Award den 5. mars 2008 for sin støtte til krigsveteranene.[4]

Diskografi[rediger | rediger kilde]

Studioalbum[rediger | rediger kilde]

Konsertalbum[rediger | rediger kilde]

Samlealbum[rediger | rediger kilde]

Ekstern lenke[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b Stevens, Michael (2013) Reedology – A Jerry Reed Reference Guide. ISBN 978-0-9898185-0-6
  2. ^ a b – Medium: Club Hot Rod – RIP Jerry Reed – Snowman
  3. ^ a b The Essential Jerry Reed (RCA 07863 665922) – informasjon i CD-heftet
  4. ^ Reed mottar heder fra amerikanske krigsveteraner.