Bobby Bare

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Robert Joseph «Bobby» Bare (født 7. april 1935 i Ironton i Ohio) er en amerikansk country-musiker.

Bare slo gjennom på begynnelsen av 1960-tallet med låter som «Shame On Me» og «Detroit City». For sistnevnte vant han Grammy for årets sang. Ut over på 60-tallet fulgte han opp suksessen med kjente slagere som «500 Miles Away From Home» og «Four Strong Winds». Hans kanskje mest kjente låt er den Grammy-nominerte «Daddy What If», som han spilte inn sammen med sin fem år gamle sønn, Bobby Bare, Jr., i 1973.

Diskografi[rediger | rediger kilde]

Bobby Bare har gitt ut over 40 plater, og han hadde stor suksess med ei plate som han ga ut sammen med Skeeter Davis1960-tallet. Noen flere av hans kjente melodier er «A dear John letter» med Skeeter Davies. «Ride me down easy», «Marie Laveaux», «Tequila Sheila», «Streets of Baltimore», «Miller's Cave», «Numbers», «All American boy», «The Jogger», «The mermaid song», «The winner» og mange flere.

Bobby Bare i Norge[rediger | rediger kilde]

Etter mer enn tjue år utenfor rampelyset, gav Bare i 2006 ut det kritikerroste albumet The Moon Was Blue. Samtidig la han ut på sin siste turné, der han også besøkte Norge og holdt den første countrykonserten noensinne på Den Nationale Scene i Bergen.

Første gang Bare var i Norge, var med Chet Atkins, Jim Reeves og Anita Kerr Singers i Njårdhallen i Oslo i 1964. det regnes for å være Norges første store country-konsert noensinne. Den ble også innspilt på plate i Tyskland, med det kjente tyske orkesteret Werner Mullers orkester. RCA Victor LSP-9992 STEREO. På platen spiller Bobby Bare «Detroit City», «500 miles away from home» og «Shame on me».

I 1985 var Bobby Bare sammen med Teddy Nelson og Sigbjørn Bernhoft Osa på Countryfestivalen i Dalen i Telemark.

Bobby Bare hadde også en konsert i KongeparkenÅlgård 8. juli 1986.[1] 30. august 2009 hadde han en konsert i Sandnes kulturhus.[2]

Melodi Grand Prix 2012[rediger | rediger kilde]

I tredje delfinale i Florø 4. februar deltok Bobby Bare sammen med Petter Øien fra bandet Sie Gubba med låten «Things Change». Her fikk de flest stemmer og gikk direkte videre til finalen i Oslo Spektrum sammen med Tooji og Yaseen & Julie Maria, som ble henholdsvis nr. 2 og 3. I finalen i Oslo Spektrum var Bare og Øien blant de fire artistene som fikk flest telefonstemmer og gikk til gullfinalen, men her måtte de nøye seg med en tredjeplass. Rent bortsett fra Petter Øien hadde han også med seg på scenen:

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Kjell T. Skrunes (9. juli 1986): «Bobby Bare klarte det» – Stavanger Aftenblad.
  2. ^ Gleder seg til Bobby Bare, Sandnesposten 12.08.2009