Jean-Louis Burnouf

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Jean-Louis Burnouf (født den 14. september 1775 i Urville, død den 8. mai 1844 i Paris) var en fransk filolog, far til Eugène Burnouf og onkel til Émile-Louis Burnouf.

Burnouf ble 1807 lærer ved École Charlemagne, senere ved École normale, 1816 professor eloquentiae ved Collège de France, 1826 inspektør ved Pariseruniversitet og 1830 generalinspektør for det høyere undervisningsvesen, medlem av Académie des inscriptions 1836, universitetsbibliotekar 1840.

Burnouf utgav lærebøker i gresk og latinsk samt en oversettelse av Tacitus (1827-33). Han oversatte også Sallust, Cicero og Plinius den yngre fra latin. Til latin oversatte han Antoine-Léonard Chézys franske versjon av Yadjanadatta Badha (Yadjnadattas død).

Burnouf var en tidlig kjenner av sanskrit, som han studerte under Alexander Hamilton.

Noen publikasjoner[rediger | rediger kilde]

  • Méthode pour étudier la langue grecque (1813–1814)
  • Premiers principes de la grammaire grecque
  • Méthode pour étudier la langue latine (1840–1841)
  • Souvenirs de jeunesse, 1792-1796 (1888)

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Théodore-Éloi Lebreton: Biographie normande, t. 1, Rouen, Le Brument, 1857, s. 248.
  • François-Xavier Feller: Biographie universelle ou Dictionnaire historique des hommes qui se sont fait un nom, t. 2, Paris, J. Leroux, 1848, s. 296.