Jean-Baptiste Louvet de Couvray
Jean-Baptiste Louvet de Couvray (født 12. juni 1760 i Paris, Frankrike – døde 25. august 1797) var en fransk forfatter, dramatiker, journalist, politiker og diplomat.
Han var sønn av en papirhandler, og han ble en bokhandler og han vakte oppsikt med den første delen av hans roman Les Amours du chevalier de Faublas (Paris, 1787), dette verket ble fulgt opp i 1788 av verket Semaines de la vie du Chevalier de Faublas og i 1790 ga han ut La Fin des amours du chevalier de Faublas. Heltinnen fra boken, Lodoiska, ble modellert av kona til en gullsmed i Palais Royal, som Louvet hadde en affære med. Hun skilte seg fra sin mann i 1792 og giftet seg med Louvet i 1793.
Hans andre roman, Émilie de Varmont (1791), var ment å bevise nytten og nødvendigheten med skilsmisse og for ekteskapet til prestene. Alle hans litterære verker hadde en tendens til å argumentere for revolusjonære idealer. Louvet var redaktør av tidsskriftet Journal des Débats, og han satt både som journalist og nestleder i National Convention. Han gjorde seg bemerket med sitt angrep på de revolusjonære Maximilien Robespierre, Jean-Paul Marat og andre tilhengere av den franske revolusjonen.
Han var innsatt for en kortere periode som Frankrikes president mellom 19. juni 1795 og 4. juli 1795. Han ble etterfulgt i dette embetet av Louis Gustave Le Doulcet de Pontécoulant som var en tilhenger av den franske revolusjonen.
I 1795 publiserte Louvet en del av sine memoarer. Disse ble i all hovedsak skrevet fra ulike gjemmesteder der Louvet tok tilflukt, og de gir et levende bilde av hva girondinerne måtte gå igjennom mens de bodde i eksil. Louvet`s memoarer danner et viktig dokument for studiet av revolusjonens psykologi, samtidig som de gir innsikt i Louvet`s egne sinnstilstander og politiske valg. Den første fullstendige utgaven av memoarene ble utgitt i Paris i 1889.
